DIKTER VILT: Den irske forfatteren Joseph O'Connor tar seg store dikteriske friheter i sin siste roman. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
DIKTER VILT: Den irske forfatteren Joseph O'Connor tar seg store dikteriske friheter i sin siste roman. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Vakker og vemodig kjærlighetsfortelling

Irske Joseph O'Connor lager fiksjon av Irlands Ibsen og hans muse.

Les intervju med Joseph O'Connor her.

ANMELDELSE:«De fleste hendelsene i denne boken har aldri funnet sted. Enkelte biografer vil nok ønske å gå løs på meg med en torvspade», skriver den irske forfatteren Joseph O´Connor i etterordet til «Nattlys».

Den handler om den irske skuespilleren Molly Allgoods forhold til dramatikeren John Synge. Han regnes som Irlands svar på Ibsen, og samarbeidet tett med blant annet nobelprisvinneren W. B. Yeats om opprettelsen av det irske Nationalteateret; Abbey Theatre.

En genistrek
O'Connor ber — mer humoristisk enn ydmykt, må en vel si — «verdenslitteraturens edle spøkelser om tilgivelse» for å lage en romanbiografi over «de uskyldige». Det er en liten genistrek, for det stopper munnen på potensielle kritikere av den nokså betente sjangeren.

Både dem som reagerer på en riktignok kjærlig beskrivelse av Yeats som «doven, bisk, glatt og listig. Som en svær sølvrygg-gorilla med mavebelte». Og dem som stusser over at O`Connor lager en het, men tragisk kjærlighetshistorie mellom Synge og Allgood, da det skal være tvilsomt om de to i det hele tatt hadde et erotisk forhold. Fremstillingen av Mollys siste dager skal også være nokså fordreid.  

Drukkenbolt
Boka starter i London 1952. En fordrukken, sulten, lutfattig Molly hutrer seg gjennom en iskald tilværelse i et stusslig pensjonat. Hun har vært gjennom to ekteskap, har en sønn som døde i krigen, en datter og barnebarn hun aldri får sett.

Vakker og vemodig kjærlighetsfortelling

Hun er kjent som nabolagets masete drukkenbolt, og få vet at hun i sin tid var en av Irlands mest feterte skuespillerinner, med scenenavnet Maire O`Neill. Sammen med søsteren Sara gjorde hun også karriere i London og USA. Nå lever Molly på minnene om den sterke kjærligheten til Synge, fremstilt som en bevissthetsstrøm av bilder fra fortiden.

Med skiftende perspektiv — et du, et jeg, et vi — følger vi en dag i hennes liv. Pengelens leter hun etter noen som vil kjøpe et brev hun fikk fra Synge. Med en Sult-heltinnes forskrudde stolthet, ender hun med å gi brevet bort til en fremmed.

Klasseforskjeller
«Nattlys» er tenkt som siste del i en trilogi om irer på vei til — og i — Amerika. Den første, «Havets stjerne», følger et skip med utvandrere fra et lutfattig Irland. Klasseskiller er et sentralt tema der. Det er det også i denne boka, som delvis har handling fra Mollys skuespillerliv i USA. Fortellingen brytes opp av kapitler fra 1908, da Molly treffer den berømte dramatikeren. Det blir et turbulent og umulig forhold, dels på grunn av klasseforskjeller: Hun kommer fra en fordrukken irsk arbeiderklasse, han fra protestantisk overklasse med en snobbete, dominerende mor.

Jeg må innrømme at jeg slet med å komme inn i rytmen på denne springende boka — noe som muligens er enklere for en ire med innsikt i teaterlivet ved forrige århundreskiftet. Men etter hvert blir den svært gripende: Både miljø,- og persontegningene — kanskje spesielt Molly. Og den vakre vemodige kjærlighetsfortellingen mellom den nokså vanskelige dramatikeren og hans livsfriske unge muse.    

Genierklært
Noe av det beste er O'Connors imponerende språklige spekter - like imponerende oversatt. O'Connor leker med dialekter og språklige klasseforskjeller. Blant bokas aller beste passasjer er Synges besøk hjemme hos Molly og hennes familie.

Dialogene der er en helt nydelig hyllest til det fantastiske vokabularet til den skjebnetunge irske arbeiderklasse. O'Connor har da også selv sagt at han vil vise at hverdagspråket vårt ofte har større kunstnerisk verdi, enn det språket som skapes i kunsten.

Denne fiktive kjærlighetsfortellingen ender hjerteskjærende. Det gjorde også Synges liv i virkeligheten. Han døde av kreft, bare 37 år gammel. Geniforklart, som unge døde ofte blir.