Vakker pekefingerfilm

Her kommer en meget vakker og velspilt, men nokså uttværet svensk film i Ronja Røverdatter-tradisjonen. «Glassblåserens barn», hentet fra en av Maria Gripes populære romaner, er fotografert av vår egen veteranfotograf Philip Øgaard.

Vi ser Helge Jordal i en mindre rolle og mange norske krefter har vært i virksomhet bak kamera. Dessverre blir historien litt overlesset og nokså tung å tro på, særlig mot slutten. Og allerede fra start får man en beklemmende følelse av at filmskaperne har grepet bevisst i bunken av Gripes mangfoldige forfatterskap for å finne en historie som kan røske tak i dagens mennesker og gi dem en skikkelig lekse om overflod og egoisme. Slik blir det fort pekefingerfilm av:

- Tenk om vi kunne bli rike! Ja, for barnas skyld, altså, slik at de kan få et bedre liv, sier mor Sofia (Pernilla August) til sin mann (Stellan Skarsgård) og man forstår hvor det bærer. De mister barna og tjener lassevis med penger på mannens glassblåseri.

Særlig går det bra når sorgen har tynget dem slik at han bare klarer å blåse tåreliknende vaser.

- Så lenge han blåser tårer, savner han ikke penger, låter den triste kommentaren til den snille heksen (Lena Granhagen).

Men du verden for en vakkert utseende film. Mye altså takket være vår Øgaard.

Og de to barna, spilt av Jasmine Heikura og Oliver Peldius, er til å spise opp.