Vakkert for de tålmodige

Det å si at eventyrsjangeren er død, begynner ikke bare å bli en oppbrukt klisjé, det er også direkte feil

Glem den bedritne avgjørelsen til LucasArts om å kansellere «Sam n Max 2» og «Full Throttle 2».

Snart kommer nemlig spill som «Leisure Suit Larry: Magna Cum Laude», norske «Drømmefall» (oppfølgeren til «Den lengste reisen»), «Runaway 2», «Sherlock Holmes: The Silver Earring» - og her er altså «Syberia II».

Vi følger fortsatt den amerikanske advokaten Kate Walker, som i første spillet var på jakt etter den rette eieren av et leketøyskonglomerat, Hans Voralberg. Nå har hun slått seg sammen med denne skrullingen, og sammen jakter de på den sagnomsuste øya Syberia og mammutene, ja mammutene , som lever der.

De som syntes at forrige spill var stillestående, vil nok ikke finne mye nytt her: Det er ikke engang et snev av action, det er kun utforsking, prøving, feiling og store mengder med løping (husk å dobbeltklikke!) som også gjelder.

Grafikken er ikke bare vakker, men omfattende og forseggjort. I denne omgang er det også flere animasjoner å se i skjermbildet, ekorn piler opp trær, fugler flyr på himmelen, og edderkopper kryper over gulvet.

Den franske spillskaperen og tegneseriemannen Benoit Sokal uttaler selv at man ikke skal se på «Syberia» som spill, men som måter å fortelle en historie på ... Ham om det, historien fenger åkkesom.

Men om du er skapt med en kort lunte, bør du holde deg unna - du må nemlig regne med å bli sittende fast mer enn et par ganger ...