Vakkert kammerspill

Vakkert, inderlig kammerspill i ekkoet av jazz og europeisk klassisk musikk.

Med nesten 30 års fartstid på ECM er tyske Eberhard Weber en av pilarene i europeisk jazz. I Norge er han best kjent som Jan Garbareks faste bassist gjennom to tiår, men han har foruten en staselig solokarriere også satt sitt umiskjennelige, syngende el-basspreg på plater med bl.a. Gary Burton og Ralph Towner. På sin nye cd har Weber med seg en annen Garbarek-musiker, pianisten Rainer Brüninghaus, samt Oregon-oboist/klarinettist Paul McCandless, og han har lokket Michael DiPasqua tilbake til trommesettet, 14 år etter at amerikaneren la opp etter å ha spilt med bl.a. Garbarek og Double Image.

Den klassiskinspirerte komponisten Weber utfolder seg med stor melodiøs styrke på denne kammerpregede plata, der det aller meste er nedtegnet musikk og improvisasjonene få. Stillferdig inntil det melankolske flyter musikken fram, men med en indre uro og glød som gir vellyden nerve. Lik Garbareks er Webers musikk jazzbasert i den forstand at den røper opphavsmannens bakgrunn, men der folkemusikk spiller med hos førstnevnte, klinger den europeiske kunstmusikken sterkt hos Weber. McCandless er i så måte en perfekt medspiller, det samme gjelder Brüninghaus, mens det overmåte gledelige gjenhøret med DiPasqua viser at han har all sin delikate letthet og fargeleggingsevne i behold. Dette er vakker, langlinjet musikk, framført med inderlighet og overlegen ferdighet i hver eneste nyanse og frase.