Vakkert Lynne-nedslag

Vakker og overbevisende tradisjonsformidling.

KONSERT: VOSS (Dagbladet): Pianotrioer med kvinnelige ledere er stadig vekk sjelden vare i jazzens internasjonale toppsjikt, men amerikanske Lynne Arriale (50) har gjennom et knippe plater og en god del år på veien etablert seg der. Sildajazz i Haugesund var den første norske festivalen som sikret seg henne, i går stilte hun på Vossa Jazz med Jonathan Burr på kontrabass og Dejan Terzic på trommer, to unge løver som ga henne all mulig støtte samt litt nødvendig motstand når det hele tidvis truet med å bli for vakkert.

For selv om teknisk finslipte Lynne Arriale kan herje ganske så muskelsterkt og akkord-ekspressivt med tangentene når hun vil, er det først og fremst som melodi-og-harmoni-lyriker at hun er spesiell. I går viste hun det i blant annet en utrolig vakker «I Loves You Porgy», der også Burr og Terzic malte i varme klangfarger med de fineste penselstrøk. «I Hear A Rhapsody» og «A Night In Tunisia» ble også hentet fram fra den store amerikanske sangboka i tonetett uptempodriv, mens originalmaterialet inkluderte et par Brasil-inspirerte låter der særlig Terzic, men også Burr kjørte rytmeshow som antyder at de neppe kommer til å være relativt ubeskrevne blader veldig mye lenger.

Så kan man alltid innvende at Arriale, i all sin gloriøse perfekthet, plasserer seg midt i den amerikanske strømmen og ikke representerer noen form for fornyelse. Nei vel, men så lenge det formidles med respekt for musikken og med temperatur og henvendelse i uttrykket, er det helt ok. Å finne sin plass i tradisjonen og gjøre tingene på sin egen måte der, er aktverdig nok, og særlig når det gjøres med så suveren håndverksbeherskelse som hos Lynne Arriale Trio.