Vakkert og mollstemt

Det er sjelden en roman framkaller gråten hos en anmelder. Denne er et av unntakene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Det er sjelden en roman er så vakker at den slår deg helt ut. «La meg synge deg stille sanger» har en sånn virkning.

Ikke bare på meg. Juristen, finanskvinne og reiselivsspaltisten Linda Olssons debut har blitt bestselger både i hennes fedreland Sverige. Og i New Zealand, der hun nå bor.

Forfatterinnen og heksa

Den noen og tretti år gamle forfatterinnen Veronika har leid seg et hus like utenfor en liten svensk bygd. Der planlegger hun å skrive en roman. Men det er også åpenbart at hun flykter fra noe.

I det store golde nabohuset bor en gammel kvinne. Hun er en heks, ifølge bygdesladderen. Heksa heter Astrid. En dag banker hun på, og de to utvikler et forsiktig vennskap, som i begynnelsen består i at de forteller hverandre sine historier. Historier som rommer den dypeste kjærlighet, ødelagt av skjebnen eller ondskapen i skikkelse av en far og en ektemann.

Helt på grensen

Fortellingen rommer både incest, død, selvmord, abort og barnedrap. Det skal mye til å balansere et slikt stoff uten at det framstår som spekulativt. Både tematisk og stilistisk beveger en følelsesladet og litt sentimental Olsson seg da også helt på grensen av det melodramatiske. Mirakuløst nok unngår hun at det tar overhånd.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer