Vakkert om klosterliv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Menneskene vi snart skal møte vet ikke at dette er middelalderen. De mener de selv hører hjemme i en spennende og utfordrende tid, og ville bli meget forundret over å bli fortalt at de befinner seg mellom to perioder som er viktigere og mer fremragende enn deres.»

Slik åpner idéhistoriker og teolog Karl Gervin sin vakre bok om cistercienserklostrene i Norge. En 300 siders vandring preget en idéhistorisk samtidsforståelse av middelaldermennesket. Sognepresten i Oslo Domkirke bruker et så klart og enkelt språk at det er en lise å lese. Et språk som antyder uten å fordekke, som når han skriver om Cistercienserhistorien at «Vi skal vel ta høyde for at deler av fortellingen ble skrevet med blikket vendt mot idealene snarere enn virkeligheten.»

Hode i skyene

Cistercienserordenen ble grunnlagt av adelsmannen Bernhard av Clairvaux i 1088. Den fikk antakelig sitt navn fra Cistels-sivet rundt det første klosteret ved Citeaux: «Et område med få helgener, der de har bena på jorda, men altså hodet i skyene.» Ordenen kom til å bli «mer hjerte enn hodet». De la vekt på isolasjon, enkelhet, fromhet, fattigdomsidealer. I en arkitektonisk ren kirke som var mer opptatt av lys enn utsmykning. Og som blant annet forbød røkelse og flerstemt sang, for det kunne forføre sansene. Det fantes seks cistercienserklostre i Norge. Lyse, Nonneseter, Bergen, Hovedøya, Munkeby og Tautra. Munkeby ved Levanger var ordenens aller nordligste. Det ble stående som et bilde på at evangeliet var forkynt til jordas ende, og at endetiden var nær. Det var likevel klosteret på Hovedøya som kom til å bli det mest veldrevne. Cistercienserne var det Gervin kaller svært gode bedriftsledere, og deres bedriftshistorie blir også en historie om middelalderens voksende industri. De var blant annet fremst i utviklingen av vannteknologi. På Bygdøy drev de fiskeoppdrett og jernverk, og etter hvert la de under seg 250 underbruk, deriblant Bygdøy og Smestad.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer