Vakkert

Vietnam mellom fortid og nåtid og i skjønnhet.

Tony Buis gjenoppdagelse av sitt vietnamesiske fødeland er en svært vakker opplevelse.

Alene de slående, fargesprakende bildene gjør «Three Seasons» verdt kinobilletten. Filmen er ellers en begivenhet ved at den er den første amerikansk-vietnamesiske samproduksjonen, hjulpet fram av Harvey Keitel, som også spiller i Buis portrett av landet han forlot som toåring og ikke så igjen før mange år seinere.

Keitel er amerikansk krigsveteran på leting etter sin vietnamesiske datter. Dermed er han også bindeleddet mellom den fortida landet fortsatt strever med å overvinne og nåtidas kamp for et moderne samfunn. Bui presenterer oss en sykkeldrosjesjåfør, en prostituert, en blomsterdyrkende kvinne og en liten gateselger. Han binder historiene løselig sammen og kunne nok tjent på å gjøre det noe strammere.

Men «Three Seasons» dreier seg først og fremst om et samfunn i forandring, et land i spennet mellom krigens etterslep og framtidas utfordringer. Sånn sett er den full av håp og varme, laget med tydelig kjærlighet av en utvandret landsmann. Også under vanskelige forhold - å komme drassende med et digert filmteam til Hanoi er å sammenlikne med et byråkratisk hinderløp.

Vietnam er fascinerende, og «Three Seasons» er en fascinerende film.