Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vaklende roman

Tematisk viktig roman som svekkes av ujevnt refleksjonsnivå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke nødvendigvis et fast eller naturlig skille mellom litteratur for voksne og for ungdom. Men fordi lesergruppene har ulike preferanser, er det vanlig at omslag eller tittelside signaliserer om boka er en ungdomsroman. Rangfrid Trohaugs andre bok gir ingen slike signaler. Det var derfor med en viss undring jeg innså at antakelsen om at dette var en voksenbok, måtte forkastes.

Spisevegring

Tematisk sett bør romanen interessere alle slags lesere. Sekstenåringen Jo er en pliktoppfyllende og flink pike. Hun steller for moren, passer på mormoren og er grei jente. Men hun slutter å spise. Morens manglende evne til å se Jo som hun er, til å forstå at datteren kan ha andre behov enn henne selv, utløser sykdommen. Når Jo gjennomgår sin historie, «frå null til no», er hun institusjonalisert. Hun prøver å finne mot til å frigjøre seg fra moren, og til å oppsøke sin ukjente far.

Ujevnt refleksjonsnivå

Trohaug har et stødig og konsist språk, uten unødige adjektiver eller malende vendinger. Denne tendensen brytes bare i romanens kursiverte partier, der forfatteren viser at hun også behersker det mer komprimerte, poetiske uttrykket. Vekslingen mellom disse partiene gir en fin dynamikk til romanen. Innledningsvis synes Trohaugs roman å søke en voksen leser. Både språkføring, stil og den tematiske behandlingen peker dit hen. Etter hvert blir imidlertid Jos forenklinger og umodne betraktninger mer påtrengende, og de står i forvirrende motsetning til førsteinntrykket boka gir.

Det varierende nivået på refleksjonene i romanen skaper en kontrast som virker mer forstyrrende enn fruktbar. Det blir med ett uklart hvilken historie som skal fortelles: den om ungjentas identitetssøken, eller den mer komplekse om barnet som ikke får være barn. Mitt inntrykk er at romanen starter som det siste og ender i det første, og at den gode sammensmeltningen mellom historiene uteblir.

Hele Norges coronakart