Våkn opp!

Potent dansk raseri om opprørsk tenåringsspøkelse.

BOK: «Vi er ikke ordentlige mennesker. Vi er skygger. Vi er skygger som hver dag gjennomspiller et liv som om vi var levende. Ingenting er som det gir seg ut for å være». Dette er det platonske budskap i Pablo Llambías’ åttende bok. Llambías er en av Danmarks mer spenstige forfattere. Han har studert realfag og filmvitenskap, gått på Musikkonservatoriet og Kunstakademiet, og underviser nå i skrivekunst. Utrolig nok, får man nesten si, blir det også gode bøker av en så massiv faglig bakgrunn.

Tenåringsraseri

Stoffet er velkjent. Tenåringsjenta Patricia bor hjemme med far, stemor og lillebror. Hun er rasende. Rasende på musikerfaren Pepe og hans velmenende samboer som vil leke lykkelig familie. Og rasende på sin ambisiøse og snobbete advokatmor som kommer innom av og til. «Du må bare vise litt god vilje. Da går alt av seg selv», råder moren.

Patricia vil ikke vise god vilje. Hun nekter å bli med på den virkeligheten foreldrene lever: «som et postkort … noe man kan ta opp og se på en gledesfylt måte». Akkurat det kalles tenåringsopprør. Men Llambías tar det helt ut. Den «voksne» virkeligheten som Patricia gjør opprør mot går etter hvert i oppløsning. Patricia går tvers gjennom vegger, og gjennom buret til ville dyr i dyrehagen. I likhet med lillebroren, som legger seg til og går i materiell oppløsning. Kanskje er de spøkelser. Kanskje er det bare oppspinn.

Sabla god stilist

Denne fiktive virkelighetsleken kunne lett blitt konstruert. Det blir den ikke. Hovedsakelig fordi Llambías i Trude Marsteins norske språkdrakt er en sabla god stilist. Teksten er bygget opp som en assosiasjonsstrømmende replikkveksling mellom Patricia og omgivelsene. Musikeren Llambías skriver med rytme og presisjon. Billedkunstneren Llambías bruker de mest selsomme bilder. Filmmannen Llambías skaper spenst og veksling.

Litterær galskap

Mest imponerende er Llambías stilistiske frihet og potente litterære galskap. Han spidder virkeligheten gjennom unge Patricia. Av og til blir det suverent. Blant annet når Patricia forteller om sangen mamma synger på sin faste reise gjennom København hver morgen: «… sangen om byen og nødvendigheten og tingenes orden, det ene etter det andre… med årstall og anekdoter og personalia og konger og prinser og frihetsforkjempere og fiskekoner og markedsplasser og middelalder og bomberegn og branner (…) Det er sånn mamma kjører gjennom byen … det er sånn byen kjører gjennom mamma.»

Avantgarde

«…rasende…» er den første oversatte romanen på Flamme forlag, startet av duoen Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen. De krever mer av litteratur enn bestselgere og mainstream. Wold har tidligere holdt opp Abu Rasuls forfatterskap som et (post)moderne ideal. Rasul, alias Matias Faldbakken, bruker i likhet med Llambías effekter fra andre kunstarter i sine bøker. De to har også det felles at de klarer å kombinere et politisk engasjement/ raseri med kunstnerisk avantgardisme. Men der Rasul i de sterkeste scenene kan bevege seg mot det spekulative, går Llambías mye lenger i en eksistensfilosofisk radikalisme: «Det finnes ingen ærlige jeg-er, bare små pinokkioer med tråder i hodet.»