BOK: «Vi er ikke ordentlige mennesker. Vi er skygger. Vi er skygger som hver dag gjennomspiller et liv som om vi var levende. Ingenting er som det gir seg ut for å være». Dette er det platonske budskap i Pablo Llambías’ åttende bok. Llambías er en av Danmarks mer spenstige forfattere. Han har studert realfag og filmvitenskap, gått på Musikkonservatoriet og Kunstakademiet, og underviser nå i skrivekunst. Utrolig nok, får man nesten si, blir det også gode bøker av en så massiv faglig bakgrunn.

Tenåringsraseri

Stoffet er velkjent. Tenåringsjenta Patricia bor hjemme med far, stemor og lillebror. Hun er rasende. Rasende på musikerfaren Pepe og hans velmenende samboer som vil leke lykkelig familie. Og rasende på sin ambisiøse og snobbete advokatmor som kommer innom av og til. «Du må bare vise litt god vilje. Da går alt av seg selv», råder moren.

Patricia vil ikke vise god vilje. Hun nekter å bli med på den virkeligheten foreldrene lever: «som et postkort … noe man kan ta opp og se på en gledesfylt måte». Akkurat det kalles tenåringsopprør. Men Llambías tar det helt ut. Den «voksne» virkeligheten som Patricia gjør opprør mot går etter hvert i oppløsning. Patricia går tvers gjennom vegger, og gjennom buret til ville dyr i dyrehagen. I likhet med lillebroren, som legger seg til og går i materiell oppløsning. Kanskje er de spøkelser. Kanskje er det bare oppspinn.