Vaktbikkje som bjeffer og biter

DAGBLADETS Marie Si-monsen og Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen tar lørdag opp igjen spørsmålet om den nye ombudsordningen og kritiserer meg for ikke å ha deltatt i de viktigste debattene. Jeg er glad for at forventningene er store, men det er synd de ikke har fått med seg at jeg har vært aktiv på samtlige av de områdene som trekkes fram. Utspillet i Aften om voldtekt og kvinners ansvar ble kommentert av meg. Regjeringens forslag om å innføre 21-års grense for familiegjenforening etter ekteskap var jeg også raskt ute med å kommentere. I tillegg hadde vi et åpent debattmøte om temaet før høringsfristen gikk ut. Det samme hadde vi om hatkriminalitet.

DERSOM kritikerne av opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet allerede etter ett års drift vil ha omkamp, er det et minimumskrav at de viser til fakta og ikke synsing. Et effektivt pådriverarbeid dreier seg dessuten om mer enn å være en vaktbikkje som uttaler seg i riksdekkende medier.

DET FINNES mange fordeler ved å ha et ombud som både er håndhever og pådriver. Vår håndheverrolle er en viktig pådriverfunksjon i seg selv. Her er noen eksempler på at våre avgjørelser i saker har endret praksis både hos offentlig myndighet og i det private næringsliv: Arbeids- og Inkluderingsdepartementet endrer nå praksis når det gjelder beregning av dagpenger og ventestønad for dem som er ute i foreldrepermisjon. Dette skjer etter utfordring fra ombudet. Endringen vil få betydning for alle som rammes, ikke kun klageren. En norsk kommune endret, etter ombudets behandling av saken, praksis vedrørende tildeling av smusstillegg slik at kvinner ikke kommer i en dårligere posisjon enn menn. Storebrand endrer sin praksis, etter ombudets avgjørelse, når det gjelder muligheten til å tegne barneforsikring for adoptivbarn. Vi følger opp ved å utfordre hele forsikringsbransjen når det gjelder systematisk forskjellsbehandling på grunn av nasjonal opprinnelse.Likestillingskampen har endret seg siden den viktige kampen på 70-tallet. Det har kommet nye sårbare grupper til og kampen kjempes på mange arenaer og har andre utfordringer. Vi har enorme oppgaver når det gjelder diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, homofile, etniske minoriteter og de som rammes av aldersdiskriminering. Mange av disse er kvinner og ofte ser vi en kombinasjon av diskrimineringsgrunnlag. Dette krever en annerledes tilnærming enn den tradisjonelle.

JEG VIL HEVDE at det er en styrke å kunne se diskriminerte grupper under ett. Både i Sverige og andre EU-land går utviklingen i samme retning. Den nye måten å organisere ombudet på gjør det mulig å se hvordan de samme mekanismene som støter ut kvinner også blir brukt i forhold til andre grupper. Ved sammenslåingen ble ombudet tilført ressurser på nivå med det de tre etatene hadde fra før. Samtidig ble vi tilført ansvaret for tre nye diskrimineringsgrunnlag, alder, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. Dette ble ikke kompensert med en tilsvarende ressurstildeling. Fortsett gjerne å være kritiske og still skyhøye forventninger til meg og til ombudets medarbeidere. De har ytt en formidabel innsats for å etablere en ny organisasjon med et helt nytt mandat. Men vær i det minste etterrettelige. Jeg oppfordrer de kritiske røster spesielt til å bidra til at rammene for ombudet gjør oss i stand til å ivareta vårt mandat på best mulig måte.