Vaktbikkjer på sulteforing

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET ER nesten tre år siden Sosial og helsedirektoratet (Shdir) overtok arbeidsgiver- og driftsansvar for pasientombudene. Omleggingen har dessverre fått en rekke mer eller mindre uheldige virkninger for denne såkalte «pasientenes vaktbikkje» i innsatsen mot misgrep fra helsepersonell og lettvinte byråkrater. Pasienter og pårørende ser etter omleggingen ut til å tape noe av den samlede effekten i pasientrettighetsloven. Det er grunn til å tro at forholdet ikke beror bare på bevisstløs tjenesteutøvelse.

Pasientombudet skal etter pasientrettighetsloven fra 2001 bl.a. «arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og for å forbedre kvaliteten i helsetjenesten». Det er store ord, men de viser at lovgiver har hatt tillit til ombudene og de arbeidsidsoppgavene man utførte. Alle reglene om ombudenes virksomhet er plassert sist i pasientrettighetsloven - som en slags understøttelse eller grunnmur for pasientrettighetene der.

PASIENTOMBUDET skulle være garantisten for at folk flest fikk nyte godt av rettighetene i loven, og som flere sa: en slag pasientens vaktbikkje mot uheldige holdninger og faglig slendrian i helsetjenesten. For ombudene måtte det bli en tofelts vei å gå: arbeide for påvirkning av beslutninger på det «store plan», og samtidig delta aktivt omkring sykehuspraksis i enkeltsaker.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer