Valentiner-tullball

Mest stas for dem som er med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Generelt kan det sies om hyllestplater at de er en bjørnetjeneste for artisten som hylles. I heldigste fall får man én eller to coverlåter som fortjener - og faktisk får - en levetid utover første lytt. Så handler det litt om balanse mellom hyllestobjektets storhet og de som hyller: Norske artister hyller internasjonal stjerne er dømt til å gå på trynet (jamfør ukas Kiss-tribute). Ukjente folk hyller kjent og kjær artist fungerer ofte dårligere enn når kjente navn hyller kultartister.

For mye av for mange

Denne doble, 50 låter lange Jokke-hyllesten faller inn i førstnevnte kategori, selv om det ikke mangler norske stjernenavn. For eksempel er hele Jokkes samtidige norsk-på-norsk-generasjon representert, med deLillos, DumDum Boys (som Racer BK), Michael Krohn og juniormedlemmene Magnus Grønneberg og Jo Nesbø.

Klasseforskjell

Kvantiteten er den største innvendingen - her er fem flere låter enn på den doble Jokke-samleplata «Prisen for popen» - og den er full av bidrag som til tross for velment dugnadsånd og helt sikkert ektefølte behov for å gjøre stas på en av norsk rocks beste låtskrivere, er og blir brutalt uvesentlige og hundre prosent uinteressante. Ingen nevnt, alle glemt.Det må altså ryddes opp i jungelen av oslorockslitere, rølpepønkere, prosjektbaserte uvesentligheter og mer eller mindre inspirerte stjernenavn. Klasseforskjellen er påfallende mellom de etablerte og resten. Her er en anstendig drøy halvtime med høydepunkter fra Jokke-tributen: 1. DeLillos: «En dag» Nydelig twangpop - hadde aldri trodd at deLillos kunne høres ut som tidlig Yo La Tengo - på et litt glemt «III»-spor. Slik skal det gjøres. Et høydepunkt. 2. Ricochets: «Nederlag» Akustisk primalskrikversjon med glødende vokal fra en av norsk rocks fremste stemmer, Trond Andreassen. 3. Johndoe med Hoppalong Knut: «Sitter på en bombe». Planking med punsj og slagkraft. Den dagen Johndoe skriver like bra låter selv... 4. Turboneger: «Her kommer vinteren» Kjøttfull og frådende, men samtidig tro mot originalen. Super Schreiner-solo som vanlig. 5. Tungtvann: «Alt kan repeteres» Sampler Jokkes original med brukbart hell. Leken versjon - og ikke minst et fyrtårn av annerledeshet blant mye enerverende kjellerpunk. 6. Racer BK (aka DumDum Boys): «Gjeld» Klassisk DumDum-øs, Prepple-snerr og Kjartan Kristiansen-riff. Respekt fra likemenn. 7. Gluecifer: «Snyltegjesten» Stram boogiefest hvor Biff overbeviser med troverdig Jokke-frasering. 8. Backstreet Girls: «Selvmedlidenhet (er en synd) Mer boogiefest, en fin parhest med Glues «Snyltegjesten». 9. Sister Rain: «Tempo» I en overraskende reggaeversjon. Og hvorfor ikke? 10. The Laundrettes: «Et godt parti» Veloljet garasjebehandling fra jenter i form.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer