HYLLER PRESIDENTEN:  Dette offisielle bildet fra Syrian Arab News Agency (SANA) viser syrere med flagg og bilder av Bashad Assad foran et stort bilde av presidenten tidligere denne måneden. Assads tilhengere markerte 67-årsdagen for hans Baath-parti. Foto: AFP / NTB Scanpix
HYLLER PRESIDENTEN: Dette offisielle bildet fra Syrian Arab News Agency (SANA) viser syrere med flagg og bilder av Bashad Assad foran et stort bilde av presidenten tidligere denne måneden. Assads tilhengere markerte 67-årsdagen for hans Baath-parti. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Valg i Assad-land

Syrias president har bestemt seg for å velge seg sjøl til president for tredje gang, men utspillet blir neppe vellykket.

Kommentar

IKKE FØR hadde Mohammed Laham, lederen for den syriske nasjonalforsamlingen i Damaskus, annonsert at det blir presidentvalg i Syria 3. juni, så trådte president Bashar Assads valgkampmaskineri i gang. For her skal ingenting overlates til tilfeldighetene. Selv om Assad ennå ikke har annonsert sitt kandidatur, vet alle at han vil stille opp og vinne en knusende seier. De siste fire tiåra har det bare vært én kandidat til presidentvalget, og folk er blitt spurt om å si ja eller nei. Resultatet har pleid å være rundt 99 prosent ja, for det er knapt noen som har tatt sjansen på å utfordre diktatoren i Syrias hovedstad. Til det er fengslene for mange og brutaliteten for stor.

DENNE GANGEN er Assad så sjenerøs at han lar flere kandidater stille opp, men det gjøres utelukkende for å skape et snev av legitimitet. Bare Assads klakører vil trolig erklære sitt kandidatur, og presidenten er smart. For å stille opp i valget må en kandidat ha bodd ti år i Syria. Det betyr at de fleste av Assads motstandere - som har flyktet fra hans diktatur - ikke kan melde seg på. Flesteparten hadde nok heller aldri gjort det, men for Syrias enerådende president er det godt å være på den sikre siden.

Presidentperioden i Syria er sju år, og etter grunnloven skulle det uansett vært avholdt valg før 17. juli. Men det er borgerkrig i landet, og Assad som kan styre slik han vil, kunne utmerket godt ha utsatt valget på grunn av de rådende forhold. Ved å gjennomføre det nå, vil han prøve å vise verden at situasjonen i Syria er ganske så normal og at han er landets ubestridte leder. Den finten er det ikke mange som lar seg lure av.

Det vil bare bli avholdt valg i de områdene Assad kontrollerer - relativt store distrikter - men også i byer og landsbyer som er delt mellom regjerings- og opposisjonsstyrkene. I flere byer har regjeringen korridorer der de får inn mat og utstyr. Men slike korridorer vil bli noen av hovedmålene for opprørerne under valget - for bokstavelig talt å sprenge i stykker stemmeurnene.

FOR FNs SPESIALUTSENDING, Lakhdar Brahimi, er annonseringen av presidentvalget et enormt nederlag. Den svært mangelfulle Genève-avtalen fra i fjor gjør det klart at det må komme til en slags løsning på Syria-konflikten før det avholdes valg på ny president. Det Assad har gjort, er å gjøre både den politiske og militære opposisjonen enda mindre forhandlingsvillige.

Det vil også få konsekvenser internasjonalt. Spørsmålet er om vi nå får se et «Assad-land» der presidenten regjerer, men hvor det også vil pågå krig. En tredel av Syrias befolkning har flyktet, enten internt eller til utlandet. Det sier seg sjøl at det ikke kan avvikles valg i opprørskontrollerte områder, og sjøl om meldinger fra Damaskus går ut på at de drøye to millioner flyktningene som befinner seg i utlandet kan stemme, er det lite trolig at de vil gjøre det i et valg, arrangert av et regime de har flyktet fra. Og hvordan kan regimets menn bringe stemmeurner til land som Tyrkia, Libanon, Irak og Jordan?

BARE NOEN TIMER før Mohammed Laham annonserte presidentvalget i går formiddag ble det avfyrt to granater som landet bare hundre meter fra den syriske nasjonalforsamlingen, en påminnelse om ar krigen foregår ubønnhørlig videre. Assad-styrkene har hatt framgang på flere fronter de siste ukene, men det hersker stor fare for at kampene vil trappes kraftig opp før syrerne går til urnene. Selv om Assad neppe vil få tid til å arrangere valg i distrikter som er nyerobret, kan han skryte av at han har kontroll over dem. Men på samme måten kan opprørsstyrkene hindre stemmeavgivning i å bli gjennomført ved hjelp av bombeaksjoner, rakettangrep og forsøk på å erobre områder som Assad har kontroll over. Slike kamper vil trolig gå i presidentens favør, men vil likevel være svært uheldige for valgets og presidentens legitimitet. Det vil nok opprørerne utnytte for alt det er verdt.

Så er spørsmålet hvor mange land som vil anse presidentvalget 3. juni som legitimt. Iran og Russland er sikre kort, men gratulasjoner fra utenverdenen ellers vil ikke akkurat strømme inn. Og her gjør Assad nok en tabbe. Nå sitter han som valgt president med et regime som er anerkjent av FN. Anerkjennelsen kan man neppe gjøre noe med etter valget, men legitimiteten til Assad blir trolig ytterligere svekket internasjonalt. Så kan han bare håpe på et mirakel eller at han blir sittende som statsoverhode i en del av et land som blir splittet opp i flere regioner.