Valg på valg i Spania

Spørsmålet er om valgene i Galicia og Baskerland kan løse Spanias regjeringskrise, skriver Einar Hagvaag .

Kommentar

Den nå ni måneder lange regjeringskrisa i Spania fortsetter uten ende i sikte, men nå flyttes søkelyset inntil videre til landsdelene Baskerland og Galicia, hvor det er valg 25. september. Det er mulig valgene der og etterspillet kan bidra med løsninger for de hittil uløselige flokene i Spania.

For Spanias del teller klokka ned til 31. oktober. Dersom ikke Deputertkongressen da har klart å innsette en statsminister blir det nyvalg før jul, det tredje landsomfattende valget på et år. Man snakker om «belgiske tilstander». Valget 20. desember 2015 var et politisk jordskjelv med et politisk uavgjort utfall. Nyvalget 26. juni ga et temmelig likt utfall. Det regjerende, konservative Folkepartiet (PP) er størst, men er langt unna flertall, og sittende statsminister Mariano Rajoy klarer ikke å samle tilstrekkelig støtte fra andre partier. Sosialistpartiet (PSOE), som er nest størst, har blankt avvist å hjelpe Rajoy til å fortsette. Deres leder, Pedro Sánchez, gjorde et forsøk på å bli statsminister og fikk med seg det liberale mellompartiet Ciudadanos (C). Men han måtte også ha støtte fra den nye venstrepartiet Podemos. Det fikk han ikke.

Lederen i Podemos, Pablo Iglesias, påstår nå at han er den eneste som kjemper for å gjøre Sánchez til statsminister. Det lyder underlig, fordi Iglesias kunne ha gjort Sánchez til statsminister etter valget i desember, men da foretrakk han å tvinge fram nyvalg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under et valgmøte i San Sebastián i Baskerland lørdag oppsummerte Sánchez: «Slutten på kryssende veto er begynnelsen på demokratisk fornyelse.» De to nye partiene, Podemos og Ciudadanos, legger nemlig ned veto mot hverandre, mens Sánchez og PSOE står i krysspress midt imellom. Sánchez oppfordrer de to andre til å snakke sammen, fordi alle disse tre partiene står sammen om å ville avsette Rajoy og vaske opp i korrupsjonen. «Endring» er deres felles slagord. Men for å få til et samarbeid må Podemos minst gi avkall på sitt valgløfte om å la landsdelen Catalonia få holde folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. C er grunnlagt på motstand mot dette, og i PSOE vil man ikke samarbeide med noen som vil «dele Spania».

Sánchez er under et fryktelig press. Hans dager som partileder kan snart være over. Skulle det ende med enda et valg, tyder meningsmålingene på den laveste valgdeltakelsen noen sinne og framgang for PP og Rajoy. Nå ligger sosialistene an til tilbakegang både i Galicia og i Baskerland.

Både Galicia og Baskerland har nesten sammenhengende vært styrt av hvert sitt konservative parti, men omtrent alt annet i politikken er ulikt, også de konservative partiene.

I Galicia går Alberto Núñez Feijóo og PP mot sin tredje seier på rad som president i A Xunta og reint flertall med rundt 40 av de 75 setene i parlamentet. Fra 1990 har PP styrt landsdelen, bare med et avbrudd fra 2005 til 2009 under sosialistene. Galicia er hjemtraktene til Mariano Rajoy og til partiets grunnlegger, Manuel Fraga, som var statsråd (riktignok en liberaler i datidas sammenheng) under diktatoren Francisco Franco, og president i Xunta da Galicia i sammenhengende femten år (1990 - 2005). Men Feijóo vil ikke ha hjelp av Rajoy eller andre statsråder i valgkampen. Han sier PP har tapt tre millioner stemmer på å ikke raskere slå ned på korrupsjon. Han seiler inn på stor folkelig støtte og vil holde partiet unna. Likevel vil en klar seier i Galicia styrke Rajoy og PP på riksplan.

Sosialistene (her PSdeG) går noe tilbake, ifølge meningsmålingene fra 18 til 14 av de 75 setene. Men de blir forbigått av En Marea («I Tidevann»), som er et valgforbund der Podemos deltar.

I Baskerland fortsetter Iñigo Urkullu som lehendakari (statsminister), med mindre det kommer en enorm overraskelse. Han er fra Baskisk Nasjonalistparti (PNV), det konservative partiet som har styrt landsdelen fra 1984, med et avbrudd mellom 2009 og 2012 da sosialistene (her PSE) hadde makta. PNV får ikke reint flertall. Partiet ligger an til 29 av de 75 folkevalgte og må søke støtte. Men baskerne er vante med samarbeidsregjeringer.

Nest størst blir EH Bildu, som er forkjemperne for et uavhengig Baskerland og har stått bevegelsen ETA nær. Bare litt mindre blir valgforbundet Elkarrekin Podemos. Og først på fjerdeplass kommer PSE, som går tilbake fra 16 til 8 folkevalgte. Dette kan leses langs to akser. Det gir et klart flertall for venstresida av sosialistene, Podemos og EH Buldu, mens høyresida av PNV, PP, og C kommer i klart mindretall. Men det gir også et klart flertall for «baskernes rett til sjølbestemmelse» av PNV, EH Bildu og Podemos.

Baskisk politikk skiller seg ut. Et politisk samarbeid der kan kanskje smitte over på resten av Spania og hindre enda et nyvalg som slett ingen ønsker.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook