Valgbombe i Iran

Presidentvalget i Iran har overrasket en hel verden. Hassan Rohani kom som en traverhest med 100 meters tillegg og passerte alle i første sving.

HAN VANT: Hassan Rohani er ny president i Iran. Han overrasket en hel verden, skriver Dagbladets utenrikskommentator, Jan Erik Smilden. Foto: EUTERS/Fars News/Mohammad Hadi Khosravi.
HAN VANT: Hassan Rohani er ny president i Iran. Han overrasket en hel verden, skriver Dagbladets utenrikskommentator, Jan Erik Smilden. Foto: EUTERS/Fars News/Mohammad Hadi Khosravi.Vis mer
Kommentar

Om ikke Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er i sjokktilstand, er i hvert fall et par av hans store støttespillere det. Teherans ordfører Baqer Qalibaf og Saeed Jalili, Irans nåværende leder for de internasjonale forhandlingene om Irans atomprogram, var de store favorittene, men ble knust av Rohani som fikk over 52 prosent av stemmene.
Hva som egentlig skjedde, blir det valgforskernes oppgave å analysere i detalj. Men noe er klart.

Sluttspurt

Fra å være en grå og kjedelig valgkamp der apatien var det mest åpenbare innslaget, skjedde noe i løpet av de siste 48 timene. Det begynte med at den eneste kandidaten som ble ansett for å være en virkelig reformator, Reza Aref, trakk seg og ba velgerne stemme på Hassan Rohani i stedet. Så fulgte Irans tidligere liberale president Mohammed Khatami opp ved å gi sin støtte til Rohani, fulgt av forgjengeren Ali Akbar Rafsanjani. Og dermed ble det plutselig fart i valgkampen. Mens meningsmålingene hadde antydet 50 prosent valgdeltakelse, sier innenriksdepartementet at 72,7 prosent avga sin stemme. At et overveldende flertall av disse ga Rohani sin støtte, behøver man ikke være valgforsker for å forstå.

Firebarnsfar
Hvem er så Hassan Rohani? Han er 64 år, gift, har fire barn og en doktorgrad i jus fra Skottland. Han tilhører også presteskapet, var medlem av nasjonalforsamlingen Majlis fra 1980 til 2000 og knyttet seg til reformatoren Khatami. I 2003, under Khatami, ble han utnevnt til leder for de internasjonale forhandlingene om Irans atomprogram. Men det er verdt å merke seg at han også alltid har hatt et godt forhold til det konservative presidentskapet, inkludert ayatolla Khamenei. Han utgjør dermed ingen fare for det islamistiske regimet i Iran.

Mange løfter
I valgkampen lovte han kamp mot den stadig økende fattigdommen, ikke å tolerere diskriminering av kvinner, å bedre forholdet til USA, frigi politiske fanger og å vise en mer konstruktiv tilnærming når det gjelder Irans atomprogram. Han var også sterk kritiker av den sittende, uforutsigbare presidenten Mahmoud Ahmadinejad, en av Vestens største motstandere og kritikere.
-Vi må komme oss vekk fra ekstremismen, er en av hans uttalelser.
Under valgkampen ble han ikke sett på som så veldig moderat, det var Reza Aref som hadde den rollen. Budskapet til Rohani så ikke ut til å nå fram, og mange har nok også tvilt på om han virkelig mente noe med valgløftene. Så kort tid etter valget er det vanskelig å forutsi hvordan hans politikk vil bli. Tv-stasjonen Al Jazeeras karakteristikk av ham som en sentrumspolitiker med reformistiske tendenser, synes i hver fall i øyeblikket å treffe ganske godt.

Må ta hensyn
Men uansett hva hans motiver var på forhånd, vet han at det er Irans opposisjonelle som trolig utgjør flertallet av de som stemte på ham. Det gjør at han må ta hensyn til dette, ikke minst når det gjelder sin legitimitet som president.
Så er spørsmålet hva han kan oppnå.
Hans presidentstilling vil uansett føre til at Iran får et bedre omdømme i utlandet, etter åtte år med superhauken Ahmadinejad. Det vil tjene både ham og iranere flest. Men så er spørsmålet hva han kan gjøre med politikken.
Irans president er på de fleste områder underlagt Den øverste leder, ayatolla Khamenei, og dermed vil atomprogrammet fortsette som før. Men kanskje kan han få til litt mer dialog og dermed dempe spenningen mellom Vesten og Iran en smule. Han ble av vestlige ledere omtalt som en dyktig leder i forhandlingene om atomprogrammet, men sier samtidig at det aldri kommer på tale «å overgi seg til Vesten».
Når det gjelder borgerkrigen i Syria, vil Rohani neppe få særlige gjennomslag. Khamenei er også sjef for de væpnede styrker og kommer til å fortsette å støtte både president Bashar Assad og hans allierte, den libanesiske Hizbollah-militsen. Khamenei vet at hvis Assad faller, kan hans egen posisjon også være i fare.

Bundet av sanksjoner
Innenrikspolitisk har Irans president kontroll over økonomien, men må ha den øverste leders støtte. Mange sier de stemte på Rohani fordi de er lei av den katastrofale økonomiske situasjonen. Men den er i stor grad en konsekvens av de internasjonale sanksjonene mot Iran, og de kommer neppe til å bli hevet med det første. Et stort problem for ham er også at den mektige revolusjonsgarden har så stor økonomisk makt i Iran. Men uansett er det håp om en viss økonomisk forbedring.
Og det er akkurat ordet håp, pluss forandring, som preger mange av iranerne etter torsdagens valg. Så får vi se hvordan det går når Rohani overtar om halvannen måned og hverdagen begynner.

 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.