FORDEL: Det er forholdsvis enkelt å øke antallet organdonorer i Norge, spørsmålet er om det er politisk vilje nok til å gi de som trenger nye organer en valgarkitektonisk fordel, skriver innsenderen. Her et stilisert bilde av nyrenes plassering i kroppen.Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FORDEL: Det er forholdsvis enkelt å øke antallet organdonorer i Norge, spørsmålet er om det er politisk vilje nok til å gi de som trenger nye organer en valgarkitektonisk fordel, skriver innsenderen. Her et stilisert bilde av nyrenes plassering i kroppen.Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Organdonasjon

Valgdesign for flere donorer

I noen land er ordningen slik at dersom to personer begge skulle trenge nye organer, og den ene har reservert seg mot selv å være donor, den andre ikke, er systemet utformet slik at donoren prioriteres foran den som har reservert seg.

Meninger

Hvert år kommer poden hjem med en lapp fra skolen, hvor foreldre som ikke ønsker at barna deltar på juleavslutning i kirken må signere på at de heller skal delta på et alternativt arrangement. Tilsvarende har det i mange år vært slik at de som ikke ønsker uadressert reklame i postkassa, aktivt må velge det bort, og mange har erfaring med klisterlapper med påskriften «Uadressert reklame: Nei takk».

Valgsituasjonen er altså konstruert slik at de som ikke ønsker standardløsningen, aktivt må velge den bort.

Blant dem som jobber med valgarkitektur kalles dette «Opt in-Opt out» problematikk, og går ut på at man designer valgsituasjoner slik at den gir størst sannsynlighet for det utfallet valgarkitekten ønsker.

Siden mange ikke husker, eller tar seg tid til, å aktivt si nei til uadressert reklame, fylles norske postkasser med mye mer reklame enn folk egentlig ønsker. Dersom denne beslutningen var designet på motsatt måte, og det bare var lov å legge reklame i postkasser merket «Ja takk», ville alle postkassene uten dette merket forbli reklamefrie.

De som ikke har hatt tid til å aktivt si nei takk ville trolig heller ikke sagt aktivt ja takk, og markedet for uadressert reklame ville dermed vært mye mindre. Det ville hatt konsekvenser for miljøet gjennom redusert forbruk av papir, men og for inntektene til eksempelvis Posten. Og hensynet til Posten, spesielt i distriktene, har ved tidligere forslag om å endre dette systemet veid tyngre enn hensynet til miljøet.

De siste dagene har vi sett en tilsvarende diskusjon knyttet til organdonasjon. Til NRK den 6. januar sa overlege Stig Arne Kjellevold at alle i utgangspunktet burde være organdonorer. Dagbladet fulgte i sin leder 7. januar opp med å hevde at «å nekte levende mennesker livet fordi du mener familiemedlemmer trenger organer i graven, er umoralsk», og tar så til orde for en lovendring som endrer valgarkitekturen for organdonasjon. I dag må nordmenn aktivt registrere seg som organdonor, og vi har altså en motsatt arkitektur enn vi har for uadressert reklame og juleavslutninger.

Et sentralt spørsmål er da om antallet organdonorer virkelig vil øke hvis vi aktivt må reservere oss fra å være donorer, heller enn å måtte registrere oss? Svaret på det er ja. Hvis målet er å øke antall donorer og bedre utsiktene for dem som trenger nye organer, er endring av valgarkitekturen den enkleste og mest effektive måten å nå dette på.

Her er forskningen på Kjellevold og Dagbladets side, og selv om det også med en slik arkitektur vil være mange som reserverer seg, vil tilgangen på donorer øke. Av land som har valgt denne løsningen finner vi for eksempel Spania, som lenge har tronet på verdenstoppen i antall donorer pr. million innbyggere.

Noen land har også valgt å gå enda lenger, og innført prioriteringsordninger som favoriserer donorer. Dersom to personer begge skulle trenge nye organer, og den ene har reservert seg mot å være donor, mens den andre ikke har, er systemet utformet slik at donoren prioriteres foran de som har reservert seg. Chile har en slik løsning, og basert på erfaringene derfra trekkes Opt-out kombinert med et prioriteringssystem gjerne fram som et av de viktigste tiltakene for å øke antallet donorer.

Det er altså forholdsvis enkelt å øke antallet organdonorer i Norge, for forslagene til både overlege Kjellevold og Dagbladet har ganske predikerbare resultater. Spørsmålet er om det er politisk vilje nok til å gi de som trenger nye organer samme valgarkitektoniske fordel som Posten og Kirken?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.