De rød-grønne partiene må finne en samlet strategi:

Valget kan gi ny kurs for Norge

Lokalvalgene er over. Nå begynner kampen om regjeringsmakten. Velgerne har sendt signaler som kan endre Norges kurs, skriver John O. Egeland.

JUBEL: Lan Marie Nguyen Berg og Arild Hermstad i Miljøpartiet fikk en stor seier i kommunevalget. Nå må partiet legge enda større planer. Neste gang handler det om regjeringsmakten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
JUBEL: Lan Marie Nguyen Berg og Arild Hermstad i Miljøpartiet fikk en stor seier i kommunevalget. Nå må partiet legge enda større planer. Neste gang handler det om regjeringsmakten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Det var et valg som kan endre Norge. Det var også et lokalvalg og et protestvalg. Mange gikk til urnene for å fortelle de store partiene at de må endre kurs. Slike protestaksjoner kan være en advarsel mer enn et varig skifte av politisk tilhørighet. Og det er lettere å si fra høyt og tydelig i et lokalvalg enn når det står om regjeringsmakten.

Det bør ikke være noen sovepute for partiene som ble rammet av velgernes oppbrudd fra gammel lojalitet. Den langvarige effekten av mandagens valg vil bl.a. bestemmes av hva de store partiene gjør for å gjenvinne tilliten. Og om dette er nok til at flokken av sinte velgere vender tilbake til sine moderpartier. Like viktig er hva den store og fragmenterte rød-grønne blokken gjør med de seirene som ble innkassert lokalt og på fylkesnivå. Også disse partiene må legge nye strategier.

Høyre fikk seg en kraftig nedtur valgnatta og skal nå analysere tallene. Partiet har åpenbare problemer med to av valgets hovedtrender: Miljø/klima og distriktspolitikken. Som et typisk styringsparti der ansvarlighet og langsiktighet er en dyd og forpliktelse, er ikke Høyre en skute som er rask å vende. Høyre foretrekker å snakke om balanse og forening av ulike interesser. Det begrenser potensialet for politikk som er genuint nyskapende. Likevel synes det klart at Høyre må skjerpe partiets miljøprofil for å kommunisere med nye og unge velgere. Høyre vil møte distriktsutfordringen med en mer offensiv næringspolitikk, men dette er bare et delsvar på utfordringen.

Valgnatten var Jonas Gahr Støre tydelig på at Arbeiderpartiet må ta meldingene fra distriktene – og særlig Nord-Norge – på alvor. Hva det betyr er ikke godt å vite. Den vanskelige situasjonen for partiet i nord, er ikke akkurat noen nyhet. Det er mange måneder siden det var klart at Ap sto i fare for å miste sitt hegemoni i de nordligste fylkene, partiets sterkeste bastion i mer enn hundre år. Noen ny politikk kom ikke ut av den kunnskapen, bare forsøk på å løpe etter Senterpartiet og SV.

Det peker mot hva som er Aps hovedproblem: En politikk som er alle summers fasit, det absolutte sentrum som utfordrer få og som ikke tenner mange nok. Arbeiderpartiet har ikke klart å gå inn i sin tid. Partiet mangler troverdig politikk som svarer på de store endringsprosessene i vår tid, bl.a. når det gjelder miljø, teknologi, migrasjon og kultur.

MØTTE PRESSEN: Statsminister Erna Solberg møtte pressen dagen etter valget. Reporter: Mats Rønning. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen / Dagbladet Vis mer

Trygve Slagsvold Vedum maler som en katt ved fløteskålen etter brakseieren natt til mandag. Det har han grunn til. En mer overbevisende seier i valg skal man lete lenger etter. Mange hevder han har fått mye gratis pga av Solberg-regjeringens sentraliseringspolitikk og en rekke enkeltbegivenheter, men det poenget er lett som en sommerfuglvinge. Det er ikke Senterpartiet som står bak misnøyen i distriktene, selv om partiet selvsagt puster flittig til ilden. Misnøyen handler om frykt for å miste, eller sakke akterut, når det gjelder fordelingen av velferd og midler til økonomisk utvikling. Distriktene står ikke med lua i hånden, men viser fram en knyttneve. Det er mye politisk makt samlet bak fjell og fjorder.

Venstresiden jubler over fremgangen, som er mest markant for Miljøpartiet. Spørsmålet er hvordan de tre partiene SV, Rødt og MDG skal organisere rekkene og prioritere sine interesser fram mot stortingsvalget. Det begynner å bli trangt på venstresiden, og SV har konkurrenter på begge sider. For SV er det livsfarlig å miste profilen som et konsekvent grønt parti, og det er ingen teoretisk fare. SV er nødt til å markere sterkere hva som skiller deres miljøpolitikk fra MDG. Det blir ikke lett fordi begge partier slåss om unge, urbane velgere.

Samtidig peker dette mot problemer hvis rød-grønn blokk får flertall etter stortingsvalget om to år. Foran kommunevalget viste flere meningsmålinger at det er muligheter for et flertall av Ap, SV og Sp, og det vil lette situasjonen. Rødt er neppe velkommen i noen regjering, og ønsker det ikke selv. Fra det punktet blir det mer krevende. Senterpartiet må snu sentraliseringen om det skal ha troverdighet. SV må få til et markant taktskifte når det gjelder miljø og klima. Ap må spille en rolle som gir bedre oppslutning. MDG må velge om partiet vil prøve å komme i regjering.

For dette er jo politikkens egentlige jernlov: Det er ikke nok å ha gode motiver. I lengden er det resultatene som teller.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.