OPPVIGLEREN: Marine Le Pen under det mye omtalte ordskiftet med motstanderen, Emmanuel Macron, i fransk fjernsyn tidligere i uka. Hun opptrådte som en oppvigler som bare ville sette Macron ut av fatning. Foto: AFP / NTB Scanpix 
OPPVIGLEREN: Marine Le Pen under det mye omtalte ordskiftet med motstanderen, Emmanuel Macron, i fransk fjernsyn tidligere i uka. Hun opptrådte som en oppvigler som bare ville sette Macron ut av fatning. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

President-valget i Frankrike

Valget mellom Marine Le Pen og Angela Merkel

Jaha, da skal altså de franske velgerne denne første søndagen i mai velge mellom Angela Merkel og Marine Le Pen som den neste presidenten i Frankrike, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

PARIS (Dagbladet): Det var nettopp dette Marine Le Pen, den «midlertidig avgåtte» lederen for Nasjonal Front (FN) på ytre høyre fløy, sa at valget står om. I det drøyt tre og en halv timer lange munnhoggeriet i fjernsyn onsdag mellom henne og Emmanuel Macron, fra mellompartiet En March!, sa Le Pen: «Uansett, Frankrike vil bli styrt av ei kvinne, enten blir det meg eller Madame Merkel.»

Det er Le Pens voldsomme angrep i møtet med Macron, forholdet til EU, deri fellesvalutaen euro, og det fransk-tyske tospannet som helt har preget valgkampen mellom første og andre valgomgang. Men det spørs om det er klokt å spille på mishag med den tyske forbundskansleren, eller på historisk hat mot tyskere, blant folk flest i Frankrike. Som kommentatoren Sylvie Kaufmann skriver i avisa Le Monde: «Problemet for Marine Le Pen, det er at vi ikke lenger er i 1945, men i 2017, og at flertallet i Frankrike foretrekker den tyske forbundskansleren framfor presidenten i FN, om hun så «har tatt ferie» fra sitt parti.»

Marine Le Pen har lagt 144 løfter fram for velgerne som hun skal gjennomføre dersom hun blir Republikkens president. Gravende journalister i franske aviser har naturligvis gitt seg til å granske dem for fakta og om de er holdbare. Et av løftene i skolepolitikken er å avsette halvparten av skoletimene i barneskolen til fransk språk, skriftlig og muntlig. Ifølge Le Pen kaster innvandrerbarna bort masse tid på «å lære bestemoras språk». Men «det er absurd», skriver fakta-granskerne i Le Monde. Ingen land i Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD), som består av verdens mest utviklede land, avsetter så mye tid i skolen til opplæring i landets eget språk. Videre skal utenlandske elever betale for å gå på skole. Men dette bryter internasjonale avtaler og EU-traktatene.

En del av løftene er uten tvil umulige å gjennomføre, andre er helt unyttige, noen gjelder reformer som allerede er gjennomført av tidligere regjeringer, noen bryter folkeretten og flere krever endring av Grunnloven i Frankrike, og da må Le Pen ha grunnlovsflertall i Nasjonalforsamlinga om hun skal gjennomføre dem. Minst ti av løftene kan bare gjennomføres dersom Frankrike går ut av euro-samarbeidet og rett og slett ut av EU. Da Marine Le Pen 27. mars ble spurt om dette i fransk radio, måtte hun innrømme: «Rundt sytti prosent kan ikke gjennomføres» uten å gå ut av EU.

Et av de mest eiendommelige forslagene er å omgjøre den felles landbrukspolitikken i EU til fransk landsbrukspolitikk. Men det er ingen som får så mye støtte fra EU som franske bønder. Skal nå Frankrike ta hele denne regninga?

Mest rot, rør og uklarhet denne siste uka har løftet om å «gjeninnføre pengemessig suverenitet» vakt. Først ville hun avskaffe euro i Frankrike og gjeninnføre franske franc. Da dette ikke slo helt an, foreslo hun å innføre «vanlige penger», altså franc, men side om side med euro. Store selskaper og landene seg imellom kan fortsette å bruke euro. Men da får de store og rike «ekte penger», mens folk flest får «tullepenger», sier kritikerne. Franc, eller «vanlige penger», ville falle fra 20 til 30 prosent i verdi i forhold til euro, mener økonomer, deriblant Macron. Det ville ikke være særlig greit for pensjonister, mottakere av offentlig støtte og vanlige lønnsmottakere. Alle utenlandske varer ville stige i pris for franske forbrukere, på grunn av Le Pen som kaller seg «presidenten for økt kjøpekraft». Og Frankrike ville måtte betale gjelda i euro, mens skatteinntektene i stor grad ville være i «vanlige penger». Rentene på franske statsobligasjoner ville skyte i været. Hvis en president Le Pen da ville kreve å betale renter og avdrag på statlige lån med «vanlige penger», ville Frankrike bli erklært konkurs, og den greske gjeldskrisa ville fortone seg som ei spist pølse i slaktetida eller ei ubetalt regning fra en litt for livlig kveld på en bar.

Men Emmanuel Macron, og Angela Merkel, må også trekke lærdommer fra dette valget, som har endt som en kamp mellom «patriotisme» og «globalisering» på høyre side, mens det på venstresida pågår et annerledes opprør mot sparepolitikken i EU, økende klasseskiller og (nettopp) utemmet globalisering og ustyrte markedskrefter.

- Halvparten av landet er i raseri. Europa må reformeres. Vi må få et nytt EU som beskytter våre innbyggere og som regulerer globaliseringa, innrømmer Macron.

Skulle da Tyskland og Merkel gå med på endringer og imøtekomme Macron, innrømmelser som sittende president François Hollande ikke fikk? Merkel, eller hvis de blir Martin Schulz i høst, ser nok over Rhinen. Tyskland trenger samarbeidet med Frankrike. Tyskerne ser det raseriet som Le Pen og Jean-Luc Mélenchon målbærer på høyre- og venstresida, og som truer hele EU. Globalisering må tjene folket, er budskapet.

Le Pen eller Merkel? «Gjør hva dere vil, men stem Macron», står det over hele førstesida på avisa Libération, i dag lørdag, dagen før andre valgomgang. «Man stemmer ikke bare for sitt eget (ve og vel)», lyder avisas lederartikkel. Man må også tenke på hva slags omgivelser man vil leve i og på sine medmennesker. Det er et budskap som dette valget sender over Rhinen til Berlin. Men først må noen ta Paris. Så må noen ta Berlin.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook