KOMMENTARER

Valget som forandret alt

Kommunevalget kaster om på det politiske landskapet. Regjeringspartiene blør, og nye sterke aktører vokser fram og vil være sultne på makt.

NYTT LANDSKAP: Analysene etter valget kan føre til nyorientering både for Frp, for regjeringsprosjektet som sådan, for Arbeiderpartiet og for et politisk sentrum som nå består av mange og sterke aktører som er sultne på makt. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
NYTT LANDSKAP: Analysene etter valget kan føre til nyorientering både for Frp, for regjeringsprosjektet som sådan, for Arbeiderpartiet og for et politisk sentrum som nå består av mange og sterke aktører som er sultne på makt. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

På Arbeiderpartiets valgvake jublet de vilt over en prognose som viste det dårligste kommunevalgresultatet for partiet noensinne.

Senterpartiet nærmer seg en dobling, og vokser til nivåer som partiet ikke har sett siden EU-striden.

Miljøpartiet de grønne (MDG) har gjort et byks på målingene, og har med ett slag etablert den grønne dimensjonen som en selvstendig og betydelig kraft i norsk politikk.

Høyre og Frp går tilbake, samtidig. Det vanlige er at et en av dem går fram når den andre går tilbake.

Regjeringspartienes elendige valg forsterkes av to juniorpartnere i krise - KrF og Venstre; begge to solid under det som ville vært en sperregrense i et stortingsvalg. Samtidig går den rødgrønne siden i partifloraen går kraftig fram.

Og protestpartiene fosser fram i flere byer.

Hva skjedde, og hvorfor skjedde det nå?

Bildet over oppslutningen til de politiske partiene er nesten ikke til å kjenne igjen. I skrivende stund gjenstår det ennå å alle de opptalte stemmene på plass, men det ligger an til at velgerforflytningene er blant de største vi har sett i nyere tid. Når så store bevegelser skjer på én gang, er det opplagt at det må skyldes flere utviklingstrekk som kommer samtidig. Stikkordene er fragmentering og polarisering – at flere politiske partier nå føles som naturlige valg for store velgergrupper, og at de som rekrutterer står fram med tydeligere budskap på enkeltområder i politikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer