Valgkampen virker

Velgerne blir storforbrukere av nyheter, og appetitten blir jevnere fordelt. I dette koket vinnes valget på målstreken, av de som kaprer velgerne som bestemmer seg sist.

Kommentar

Valgkampen er notorisk utskjelt. Feil saker blir diskutert, spissformuleringene rår. Rikspolitikerne fortrenger lokalpolitikerne, og dessuten kakler de i munnen på hverandre i partilederdebatten - det går ikke an å høre hva de sier!

Kritikken må gjerne fortsette, men kikker vi på den nye valgundersøkelsen for 2017 ser vi at det tross alt ikke står så verst til. Valgkampen er bedre enn du tror. Vi kan nesten gå så langt som å si at den er friskmeldt.

Den omfattende studien av stortingsvalget 2017 ble lagt fram mandag på den like notorisk utskjelte Arendalsuka. På dette incestuøse arrangementet hvor elitene gnikker seg mot hverandre i en hel sammenhengende uke, samlet presentasjonen av den rikholdige og interessante valgundersøkelsen en fullsatt sal av lokale og tilreisende i Arendal kino.

De var kanskje kommet for å bli opplyst før valget. I så fall er de i godt selskap.

Nordmenns interesse for valget er nemlig formidalbel. Vi er fra før storforbrukere av nyheter, og forbruket vokser markant under valgkampen. Den siste uka før valget så nesten halvparten av velgerne nyheter på NRK TV hver dag, viser velgerundersøkelsen. Tre av fire velgere fikk med seg nyheter, uavhengig av kanal, hver dag. Velgerne konsumerer mer nyheter i flere mediekanaler jo nærmere valget vi kommer.

Diskusjon mellom venner og bekjente regnes som den tredje viktigte kilden til informasjon om valget. Også her øker aktiviteten. Valget ble diskutert stadig oftere med venner, familie og bekjente gjennom den måneden valgkampen varer.

Er det den interesserte delen av befolkningen som drar ifra? Nei. Det er forskjell på hvor mye ulike grupper i samfunnet interesserer seg for valget, men den minker underveis i valgkampen. Det gjelder både deltakelse og informasjonsinnhenting. Aldersforskjeller i diskusjonsdeltakelse forsvinner (!) i løpet av valgkampen. Forskjeller mellom de som er svært, meget eller litt politisk interessert blir mindre.

Med denne kokende interessen, åpner det seg naturligvis store muligheter for politikerne.

For å finne mer presis kunnskap om hvordan velgerne tenker og påvirkes gjennom den siste måneden før valget, altså det vi offisielt regner som valgkampen, har valgforskerne gjort et nytt grep. De har intervjuet de samme personene på fire ulike tidspunkt gjennom valgkampen.

Det er fra før godt kjent at mange velgere først bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på, underveis i valgkampen. Denne undersøkelsen dokumenterer likevel noe enda mer interessant, nemlig at partiene som opplevde framgang fra 2013 til 2017 i hovedsak gjorde det best blant velgerne som bestemmer seg underveis i valgkampen. Valgkampen påvirker altså ikke bare utfallet, det avgjør valget. Når vi vet at valget de siste årene har blitt avgjort helt på marginen, styrker det inntrykket av at vinneren må gjøre en svært god valgkamp.

Det bekreftes også at velgerundersøkelsen. Det var flere i befolkningen som i 2013 var fornøyd med Stoltenbergregjeringen, som ikke ble gjenvalgt, enn det var folk som var fornøyd med Solberg-regjeringen i 2017 - som ble gjenvalgt. Grunnen til at en mindre populær borgerlig regjering likevel traff, er at de gjorde en bedre valgkamp. Undersøkelsen forteller at de borgerlige lykkes med å løfte fram sine saker, slik at tre av de fire viktigste sakene i valgkampen var temaer der de hadde høy troverdighet. I tillegg økte de det såkalte sakseierskapet sitt innenfor flere områder - på bekostning av Arbeiderpartiet.

Det er altså forståelig at politikerne er i høygir under valgkampen. Under Arendalsuka løper de på sju-åtte debatter på samme dag, og i valgkampen kjører de land og strand rundt mens de knapt tar seg tid til å stoppe for å innta vått og tørt. Det er derfor næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at de vet at mange sitter på gjerdet, og at det er dem de skal snakke om og til.

Nå vet vi at folk lytter, og at det nytter. Hurra for valgkampen, og måtte den beste vinne. Nei, forresten, den må vi omskrive: den beste vinner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.