UTFORDRES: Når Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Co. har gått ut av politikken, arver neste generasjon mange hundre tusen ansatte som ikke er omstilt og som har jobber og kompetanse nasjonen ikke trenger, skriver konikkforfatteren. Her blir satsministeren og AP-lederen intervjuet etter en debatt om digitalisering på IKT-Norges årskonferanse i Oslo i april. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
UTFORDRES: Når Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Co. har gått ut av politikken, arver neste generasjon mange hundre tusen ansatte som ikke er omstilt og som har jobber og kompetanse nasjonen ikke trenger, skriver konikkforfatteren. Her blir satsministeren og AP-lederen intervjuet etter en debatt om digitalisering på IKT-Norges årskonferanse i Oslo i april. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Valg 2017

Valgkampens store tabu

Digitaliseringen vil treffe oss brutalt dersom vi ikke reagerer.

Meninger

Staten trenger ikke mer penger. Vi trenger ikke mer skatt. Vi trenger å anvende tilgjengelig teknologi og vi trenger en dramatisk omstilling av offentlig sektor. Vi trenger ekte digitalisering.

IT-EKSPERT: Torstein Harildstad.
IT-EKSPERT: Torstein Harildstad. Vis mer

De offentlige kostnadene i Norge er ute av kontroll, vi bruker mer penger enn vi tjener. Norges offentlige sektor er altfor stor og fortsetter å vokse (ref. SSB). Mange av dagens ansatte i forvaltningen vil være overflødige og besitte feil kompetanse om bare kort tid, digitaliseringen vil treffe oss brutalt dersom vi ikke reagerer. Jeg mener at våre folkevalgte har et ansvar for at ansatte i offentlig sektor kommer seg vel igjennom digitaliseringen.

Det krever moderne ledelse for å kunne håndtere forventet reduksjon i arbeidsstyrken, ansatte må hjelpes med omskolering og bringes over i nytt tjenesteproduksjonsarbeid. Vi trenger færre saksbehandlere, utredere, mellomledere og ledere; de vi har må ta i bruk verktøy som automatiserer rutineoppgaver. Likevel handler valgkampen om skatter der man implisitt legger til grunn at man skal opprettholde ineffektivitet og sløseri.

Norge står foran en kjempesmell. For når Solberg, Støre og Co har gått ut av politikken, arver neste generasjon mange hundre tusen ansatte som ikke er omstilt og som har jobber og kompetanse nasjonen ikke trenger. Vi kommer ikke til å ha råd til å finansiere ansatte som ikke bidrar med verdiskaping og tjenesteproduksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det rare er at de har blitt varslet mange ganger. Hvorfor blir ikke dette et tema? Er svaret så enkelt at de 824.000 ansatte i offentlig sektor er for viktige som velgergruppe? Tør ikke politikerne å snakke om dette fordi de er redde for å miste velgere? Er våre toppolitikere så feige?

For å illustrere poenget trenger vi ikke å gå langt. I denne avisa ble det på kommentarplass hevdet at «Høyre slipper ikke unna at skattelette betyr mindre penger til velferd».

Det er feil. Eller bare sant hvis forutsetningen er at vi skal opprettholde antall ansatte i det offentlige som ikke utøver det offentlige mandat. Silvija Seres sier i Aftenposten at IKT er et verktøy. Det er også feil. IKT og teknologi er en forutsetning for suksess, IKT er en integrert del av alt vi gjør. Verktøy er altfor snevert. Et verktøy bruker man for å gjøre samme jobb fortere. Med ekte digitalisering fjerner vi behovet for jobben. Hele saksbehandlingsfunksjoner blir borte. Det er ingen grunn til å ha ansatte som mottar søknader til barnehagen, eller søknad om rentefritak hos lånekassa. Det offentlige har all nødvendig informasjon, saksbehandlingen kan elimineres.

Vi legger til grunn at det offentliges oppgave er todelt:

1. Det offentlige skal bedrive myndighetsutøvelse, og

2. tjenesteproduksjon, f.eks. innen skole, helse, transport mm.

Begge disse oppgavene kan utføres og forbedres med digitalisering. Der vi på 90-tallet trengte ti ansatte, trenger vi i dag en til to, forutsatt at man tar de teknologiske mulighetene i bruk og gjennomfører nødvendig omorganisering og utøver en tidsriktig form for ledelse. Det vil kanskje overraske Støre og Solberg, men digitalisering krever mer enn å bare å si ordet. Jeg tuller ikke, man får faktisk kred for bare å si ordet teknologi.

Digitalisering krever grep som framkommer i mange rapporter fra kompetente fagmiljøer, f.eks. «IT i praksis». Merkelig nok tør verken høyre- eller venstresiden i Norge å snakke om effektivisering av offentlig sektor. Hvorfor er det ingen som tør å si at vi kan dramatisk forenkle offentlig sektor?

For å komme dit må kompetansen opp og vi må gjøre noe med grunnleggende forståelse av teknologi og en betydelig reorganisering:

Vi må bruke statlige digitale plattformer for å drive samhandling: stat-kommune, offentlig-privat og transnasjonale samarbeid i helse, utdanning, migrasjon og samfunnssikkerhet og -beredskap. Vi må etablere regulatoriske sandkasser for å prøve ut løsninger sammen med jurister som kan endre lovverk der det trengs.

Myndighetsutøvelse må digitaliseres med nådeløs effektivisering på tvers av forvaltningsnivå stat-fylkeskommune-kommune. Ansvar må samles og vi må bruke forretningstenkning. Den isolerte digitaliseringen som skjer etat for etat eller kommune for kommune er et massivt dobbeltarbeid og vil aldri kunne ta ut det virkelige potensialet. Mange av våre tjenester går på tvers av statlige, regionale og lokale instanser. Det må også digitaliseringen gjøre.

Tjenesteproduksjon må effektiviseres iht. markedets premisser der man benytter forbrukerorientering for å øke kvalitet i tjenesten og brukeropplevelsen. Stikkordet: Ta i bruk flerbruksarkitekturer og felles komponenter for å sikre stordriftsfordeler, bruk for eksempel felles løsninger for å øke effekten og effektiviteten. Ta i bruk datadelings- og samhandlingsteknologier for å øke kunnskapsdelingsgraden.

La markedet investere i å lage slike tekniske løsninger som kan utvikles til internasjonale produkter. Dette kan bli en eksport artikkel.

Problemet er at dette krever lederegenskaper. Det er det lenge siden vi har sett i Norge innen IKT-området.

Vi må vel tilbake til Jens Evensen, BBS, Norsk Data eller Bjarne Hope for å finne ledere som virkelig evnet å sette en skikkelig langsiktig agenda og drive igjennom gode tiltak.

Alternativet til digitalisering er ikke «alt som før», men dårligere tjenester og et stadig større gap mellom folks forventninger og det de får – og dermed svekket tillit til og oppslutning om velferdsstaten.

Norge trenger noen som kan digitalisere landet og ikke henger seg opp i foreldet lovverk, gamle strukturer og bindinger mellom partier og institusjoner.

Harildstad har hovedfag informatikk og er Cand. scient fra UiO. Han har vært IT-konsulent og leder av IT-selskaper siden 1994. Han har sin erfaring fra Tieto, Microsoft, Software Innovation og Creuna.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook