USAS NESTE PRESIDENT: Donald Trumps seierstale. Video: CNN. Foto: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

Valgsjokket som ryster verden

Trumpismen seiret i natt.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet):

Det største valgsjokket på 100 år, i hele amerikansk politisk historie, kalles det allerede. President Trump tok i hvert fall både meningsmålere og de fleste kommentatorer på sengen. Jeg har vært en av dem som har trodd og håpet på at Hillary Clinton skulle klare å bli USAs første kvinnelige president, selv om FBI-bomben for et par uker siden tettet et klart forsprang og spredte frykt om at det utenkelige skulle skje.

Noen har advart mot et amerikansk Brexit, en sterkere protestbølge enn målingene klarte å fange opp, men de aller fleste har likevel hatt Hillary Clinton som favoritt, inkludert tallknuseren Nate Silver som mente det var for mange målinger og historiske data til at de skulle gå i Brexit-fella. Han var likevel mer tilbakeholden enn andre.

Avisa LA Times har nærmest vært alene hele veien om å ha Trump ikke bare foran, men klart foran. Målingene har blitt avvist som en kuriositet.

Lekkasjer fra Clinton-leiren tydet til det siste på at den også hadde tall som bekreftet ledelsen, mens Trump-kampanjen sendte ut motsatte signaler. Hillary forberedte seg på seiersfest i det storslagne Jacob Javits-sentret i New York, Donald Trump hadde valgt et mer beskjedent lokale noen kvartaler unna.

Og så ble det Trump som igjen kunne erklære seg som nattens store vinner.

Nobody counted the yardsigns. Ingen telte plakatene for Trump Pence rundt om i USAs hager. Få tok kraften i protestbevegelsen han ledet an på tilstrekkelig alvor. I stedet ble det ustoppelig påpekt at republikanerne var svakere på bakken; de hadde ikke demokratenes proffe valgmaskin når det kom til å få folk til urnene.

Ja, allerede før det første resultatet ble det lekket misnøye fra en pessimistisk trumper som kunne avsløre at Trump hadde nektet å investere i et større valgmaskineri, tross at folk i kampanjen hadde bedt om det.

Donald Trump stolte på at han og han alene kunne få folk til valglokalene etter en buldrende demagogisk valgkamp land og strand rundt som fikk faktasjekkerne til å jobbe overtid. Han samlet tusener på valgmøter uten å ty til kjendiser, eller med støtte av en populær president og hans enda mer populære førstedame.

Trump har stort sett holdt fortet selv, tidvis uten manus, men alltid med det samme hovedbudskapet. Washington er korrupt, og jeg alene kan fikse det. Make America great again. Den autoritære appellen har vært sterk, innimellom rabiat kvinnehat og ville konspirasjonsteorier.

Hvordan kunne han vinne? Demografien syntes å være mot ham. Etter å ha sjikanert store velgergrupper – kvinner, meksikanere, muslimer, funksjonshemmete, krigsveteraner – og angivelig støtt høyt utdannete hvite velgere fra seg, så kunne ikke regnestykket gå opp. Men det gjorde det.

Allerede tidlig på kvelden pekte demokrater en anklagende finger mot førstegangsvelgere. De mistenker at de unge ikke stilte opp for Hillary. Analysene i dagene og ukene som kommer, vil avdekke hvem som har stemt, hvordan og hvorfor, men mye tyder på høy valgoppslutning, også blant unge. Aldri har flere kvinner stemt, aldri har flere latin-amerikanere stemt. Hillary har ikke klart å mobilisere like mange svarte velgere som Obama, men det var det heller ikke regnet med.

Det ble tidlig klart at Trump kunne ta alle vippestatene hvor kampen har vært tett til det siste, Florida, Nord Carolina og Ohio, samtidig som han truet Hillarys såkalte brannmur, blå stater hun måtte vinne for å tåle slike Trump-seire. Selv Virginia som var regnet som sikker, var en stund i fare. Og så røyk Wisconsin. Og så Michigan. Da hjalp det ikke at Hillary tok Nevada. Løpet var kjørt. Også for senatet, som demokratene trodde de skulle vinne tilbake.

Det ble en jubelnatt for republikanerne, som for bare noen uker siden prøvde å distansere seg fra Trump av frykt for at han skulle ødelegge for dem. Eposter har forfulgt Hillary Clinton i hele valgkampen; først gjennom Wikileaks, så gjennom FBIs innblanding to uker før valget som overskygget innspurten. For et par dager siden sa Comey at de ikke hadde funnet noe galt likevel. Kritikken mot begge, men særlig FBI, vil ikke avta. Spørsmål om russiske hackeres rolle forsvinner ikke.

Resultatet er et dypt splittet USA. Valgdagsmålinger viste at 30 prosent av velgerne i hver leir rett og slett frykter den andre kandidaten i Det hvite hus. Som jeg har skrevet om, må både den nye presidenten og kongressen arbeide for å samle USA og dempe konfliktene og motsetningene som har gjennomsyret denne valgkampen. Det er ikke Trump rette mannen til å gjøre. Han er en splittende og autoritær leder som har angrepet både grupper og mennesker på grunn av etnisitet, kjønn og religion.

Det er ikke oppskriften på forsoning og samling i et land som er bygget på mangfold og avhengig av at ulike kulturer og verdisyn kan leve side om side. Donald Trump blir den første presidenten som aldri har hatt politiske verv eller jobbet i det offentlige før han inntar Det hvite hus.

Han er en politisk amatør som om kort tid stilles overfor store nasjonale og internasjonale prøvelser. De tre presidentdebattene viste at han er skremmende kunnskapsløs når det gjelder utenrikspolitikk. Han er nonsjalant når det gjelder bruk av atomvåpen. Han sier han har planer for Irak, Syria og IS, men vil ikke avsløre dem, for han vil overraske sine fiender. Han har en slags underlig bromance gående med Vladimir Putin og har sådd tvil om NATO.

Det er ukjent farvann verden seiler inn i, og bølgene fra dette valget vil slå inn over Europa og styrke nasjonalisme og isolasjonisme fremfor åpenhet og samarbeid. De sier Marin Le Pen aldri kan vinne. Mon tro det?

Mange klamrer seg til at Donald Trump skal holdes i ørene av Kongressen og av systemet han har lovet å nedkjempe. Det er optimistisk. Etter nattens seier er han neppe blitt mer ydmyk og medgjørlig. Han har lovet å huske all urett som ble begått mot ham i valgkampen fra hans egne. Alle republikanere som vendte ham ryggen eller kritiserte ham, må ha blandete følelser ved tanken på en president Trump som republikanernes store leder og fanebærer. Hans nærmeste rådgivere er hentet fra folk som kommer fra Fox News og Breitbart, nettstedet som regnes som talerør for alternative høyre, alt right.

Men først har Trump nok å henge fingrene i. Han skal kaste Hillary Clinton i fengsel og saksøke kvinnene som har beskyldt ham for seksuell trakassering. Han har faktisk lovet at det er det første han skal gjøre etter valget.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook