FEIRER SEIEREN: Tilhengere av Irans president Hassan Rouhani har all grunn til å være fornøyd med dagens valgresultat. Foto: TIMA/REUTERS/Scanpix NTB
FEIRER SEIEREN: Tilhengere av Irans president Hassan Rouhani har all grunn til å være fornøyd med dagens valgresultat. Foto: TIMA/REUTERS/Scanpix NTBVis mer

Valgvinner Rouhanis største utfordring blir Donald Trump

Hassan Rouhani fortsetter som Irans president. Men det er mange skjær i sjøen.

Kommentar

Mens Hassan Rouhani i formiddag ble utpekt som soleklar seierherre i Irans presidentvalg, ble Donald Trump tatt imot med åpne armer i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh.

Dette er to begivenheter som henger så tett sammen at de kan bli helt avgjørende for Midtøstens nærmeste framtid. Mens Rouhanis valgseier gir et lite håp om dialog i Midtøsten, spiller Trumps omfavnelse av det saudi-arabiske regimet opp til en konfrontasjon mellom de to landene som kjemper om hegemoniet i denne regionen.

57 prosent av de iranske velgerne stemte på den moderate Rouhani, mens den konservative rivalen Ebrahim Raisi bare fikk 38 prosent. Dette er en langt større seier enn både tips og meningsmålinger antydet, og det viser at et flertall av iranerne støtter Rouhanis forsøk på å bedre de politiske, sosiale og økonomiske forholdene i Iran. Og sist, men ikke minst; iranerne har ikke gitt opp atomavtalen som – med Rouhani i forsetet – ble inngått med FNs fem vetomakter og Tyskland i 2015.

Innenrikspolitisk har Rouhani det mektige presteskapet å kjempe imot, ikke minst den åndelige lederen ayatollah Ali Khamenei. Under valgkampen holdt Khamenei en nøytral linje, slik han alltid har gjort. Og sjøl om den åndelige lederen nok hadde ønsket at Ibrahim Raisi hadde vunnet, vet han at han har makt til å stanse sin president om reformiveren går for langt.

Under valgkampen lovte Rouhani at han skulle åpne opp Iran og gi innbyggerne større politisk, sosial og økonomiske frihet. Han har et manøvreringsrom, men klare grenser. Men det er økonomien han først og fremst må levere på. I sin første periode fikk han ned inflasjonen, men arbeidsløsheten er fremdeles på 12.5 prosent, 30 prosent blant de unge. Men både lave oljepriser, krigen i Syria, og USAs fortsatte sanksjoner, gjør at Irans økonomi er strupt.

Lave oljepriser kan ikke presidenten gjøre noe med. Krigen i Syria drives av den konservative Revolusjonsgarden, som Rouhani angrep under valgkampen ved å vise til at krigen i Syria kostet for mye. Det likte neppe Revolusjonsgardens mektige ledere.

Uansett er det USAs fortsatte sanksjoner som er det viktigste. De hindrer Iran å opptre fullt og helt på det internasjonale økonomiske markedet, og for å få slutt på sanksjonene, må Iran forhandle med USA. Men noe slikt ser svartere ut enn noensinne etter Trumps besøk i Saudi-Arabia.

Under den amerikanske presidentvalgkampen hadde Trump en klar brodd mot muslimske land, og mange så for seg er mer isolasjonistisk USA. Men krigen mot IS i Syria har tvunget Trump til å agere, og dermed må han også styrke sine bånd til såkalte moderate arabiske regimer. Dette har ikke minst Saudi-Arabia visst å utnytte. De siste ukene har flere saudiske delegasjoner besøkt USA, og disse har møtt både Trump og hans nærmeste rådgivere. Resultatet så vi i formiddag da presidenten og førstedame Melania ble tatt imot på flyplassen i Riyadh, ikke bare med blomster og amerikanske flagg, men med overflygende saudiske jagerfly som spydde ut rød, hvit og blå røyk, fargene i det amerikanske flagget.

Dette er en propagandaseier de luxe for det konservative undertrykkende saudiske regimet. Det sunnimuslimske Saudi-Arabia kjemper mot det sjiamuslimske Iran om hegemoniet i Midtøsten, en ideologisk, politisk, militær og økonomisk kamp. Denne konflikten utspiller seg ikke minst på bakken i Syria og i Jemen, der de to rivalene støtter hver sine parter i krigene som pågår.

Mens Barack Obama prøvde å balansere litt når det gjelder Midtøstens mange konflikter, har Trump tydeligvis valgt å kaste seg bevisst inn på Saudi-Arabias side. Paradoksalt nok støtter saudiene flere av de islamistiske gruppene som USA har som mål å bekjempe i Syria, men det spiller tydeligvis ingen rolle. For både saudiene og Trump har en felles fiende på slagmarken i Syria; Iran.

Fra et moralsk synspunkt er undertrykkelsen i Iran langt mindre og omfattende enn den er i det helautoritære Saudi-Arabia; et presidentvalg i sistnevnte land er ikke mindre enn en utopi. Men moral spiller som vi vet ingen rolle i utenrikspolitikken. Når det gjelder Iran har mange amerikanere – ganske sikkert også Trump – ikke tilgitt landets presteskap for den ydmykende gisselaksjonen i USAs Teheran-ambassade i 1979, der 52 amerikanske diplomater og andre amerikanske statsborgere ble holdt fanget i 444 dager. Men for Trump er det ikke minst viktig at Israel har Iran som sin hovedfiende. Derfor er også Trumps saudibesøk en gavepakke til statsminister Benjamin Netanyahu, den neste verten som skal ta imot Trump.

Hvor fører så alt dette oss? I hvert fall ikke nærmere en fredsløsning i Syria. Faren for at amerikanske fly skal bombe iranske revolusjonsgardister i Syria vil trolig øke. Iranske konservative vil få blod på tann. Og hva med valgvinner Rouhani? Han må vise stor politisk kløkt i tida som kommer. Så spørs det om det er nok.