Valiumdøs

Her er flere Hove-anmeldelser.

 The Brian Jonestown Massacre
Amfiscenen
Publikum: Ca 800

Mye er sagt og skrevet om eksentrikeren  Anton Newcombe. Utadvendt og sprudlende er ikke de første karakteristikkene som faller en inn.

Hovedpersonen selv står for det meste med ryggen vendt mot publikum og lar sin überkule tamburinspillende korist ta mye av jobben som blikkfang. Men, nå er det heller heller ikke posørrock vi snakker her, og den Velvet Underground-marinerte 60-talls alt/ psykedelia/garagerocken bandet serverer har absolutt sine stunder når det sju mann sterke bandet finner hverandre.

Det er nemlig mye ladet og besnærende musikk som kommer ut av strengene til Newcombe når han først gidder. I går virket han ikke videre interessert. Bandet er kjent for å ryke i tottene både på hverandre og publikum.

På Hove-festivalens åpningsdag var de mer døsige enn truende.

Torgrim Øyre

  Baroness
Teltet
Publikum: Ca 600

Det var ikke mye å utsette på spillegleden da Baroness inntok Teltet i går.

BESNÆRENDE: The Brian Jonestown Massacre under første dag av Hovefestivalen. Foto: SCANPIX
BESNÆRENDE: The Brian Jonestown Massacre under første dag av Hovefestivalen. Foto: SCANPIX Vis mer

Bandet fikk svar på tiltale og skapte haraball med sin dynamiske progmetal. Savannah-

gjengen lirer av seg sine doble gitarmelodier som om de skulle være Thin Lizzy

født på ny 30 år seinere. Kvartetten har et tydelig slektskap til Atlanta-bandet Mastodon,

som for øvrig gjorde reint bord i Amfiet i fjor, kvartetten er dog hakket penere

i tøyet.

Der sistnevnte spekker sine sanger med heftige taktskifter og en skog av halsbrekkende riff, er Baroness mer dvelende i sin tilnærming til materien. Låtene er hakket mer stemningsorientert og melodiene ligger mer på overflaten. Sammensetningen er effektiv og gjengen sjekket garantert ut med et stort kobbel nye fans etter endt jobb.

Torgrim Øyre


  Name
Hovedscenen
Publikum: Ca. 1500

Det er ingen takknemlig oppgave å være første mann ut på festival. Som regel er det like glissent foran scenen som på hodet til Thomas Strzelecki.

Valiumdøs

Men med sin neonfetisj og skrullete hoftebevegelser klarte den norske syngerapperen

Jørgen «Name» Johansen ikke bare å mobilisere en durabelig folkemengde foran scenen,

han presterte også å få dem til å danse.

En bragd - men så er også Name i ferd med å frekke opp hele Musikk-Norge. Takk Gud for det, for er det noe vi trenger så er det en ekte eksentriker. Backet opp av et strålende

tett band og en glorete hypeman, vrikket han ut sin særegne og rytmiske dansegulvsblanding av hip hop, new wave, psykosoul og fistelmoro. Hove kunne knapt ha begynt bedre.

Sigrid Hvidsten