DYRT: Det nye Nasjonalmuseet bygges nå på Vestbanetomta, og blir Norges dyreste kulturbygg. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DYRT: Det nye Nasjonalmuseet bygges nå på Vestbanetomta, og blir Norges dyreste kulturbygg. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Valutasmell på 142 millioner kroner for det nye Nasjonal­museet: - Kunne vært unngått

- I slike prosjekter vet du rimelig godt hva du kjøper i euro og dollar, mener førsteamanuensis Geir Bjønnes ved BI.

(Dagbladet) Sommeren 2013 vedtok Stortinget byggingen av det nye Nasjonalmuseet.

Bygget blir det dyreste kulturbygget i Norge. Stortinget godkjente en kostnadsramme på 5,3 milliarder kroner.

Men siden vedtaket er eurokursen styrket med nesten 20 prosent.

Ekspert: Førsteamanuensis Geir Bjønnes. Foto: Handelshøyskolen BI
Ekspert: Førsteamanuensis Geir Bjønnes. Foto: Handelshøyskolen BI Vis mer

Dermed øker kostnadene for Nasjonalmuseet med hele 142 millioner kroner, viser dokumenter Dagbladet har fått innsyn i.

Kunne vært unngått

Valutasmellen skyldes at en del varer og tjenester i prosjektet er priset i euro, skriver statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en e-post til Dagbladet.

Men dette tapet kunne vært unngått, mener førsteamanuensis Geir Bjønnes ved BI.

- I slike prosjekter vet du rimelig godt hva du kjøper i euro og dollar. Da kan du kvitte deg med veldig mye valutarisiko på forhånd, ved å bruke terminkontrakter og opsjoner, sier Bjønnes.

- Vanskelig å spå

Gjennom terminkontrakter og opsjoner kan kjøperen på forhånd sikre prisen i kroner, uavhengig av valutasvingninger.

Slik kunne staten sikret seg mot tap, men også gå glipp av eventuell gevinst hvis euroen ble svakere, ifølge Bjønnes.

- Det er veldig vanskelig å spå valutakurser, like vanskelig som å spå aksjekurser, sier Bjønnes.

Han mener valutasikring kan være lurt.

- Hvis man ønsker minst mulig variasjon i forhold til oppsatt budsjett og ikke ønsker for store overskridelser, er valutasikring en god idé.

- Da ville man kunne kvittet seg med denne smellen, sier Bjønnes.

Men Paul Chaffey sier at det ikke var aktuelt for staten å sikre seg mot valutasmellen.

Vurderte ikke sikring

- Dersom staten skulle forsikre seg mot valutapåvirkning i alle investeringsprosjekter, ville forsikringspremien overgå sannsynlige kostnader i prosjektene, skriver Chaffey.

Statssekretæren sier staten baserer seg på det såkalte «selvassurandørprinsippet», hvor staten ikke forsikrer sin risiko gjennom avtaler med private forsikringsselskap. Dette er basert på en vurdering av hva som lønner seg for staten totalt.

- Statens virksomhet er så omfattende at man har en liknende risikospredning som forsikringsselskapene. Det er derfor mer lønnsomt å dekke skadetilfeller selv, i stedet for å betale enorme summer i forsikringspremier, sier Chaffey.

Han sier at statlige virksomheter heller ikke har lov til å opprette såkalt valutakonto, det vil si en konto i utenlandsk valuta.

- Vil man holde seg innenfor kostnadsrammen, tross smellen?

- Status for prosjektet om nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen er at forventet sluttkostnad er innenfor vedtatt kostnadsramme, sier Chaffey.