Vamps stjernekveld

Se nøye på disse bildene. Et sånt stjernelag er det lenge til du får se på samme scene igjen.

Vamp har startet turneen i kjølvannet av utgivelsen av plate nummer sju, kritikerroste «En annen sol». Dessverre er bare Bjørn Eidsvåg og Rita Eriksen med videre på ferden, men trøsten er at fredagens seanse kommer på tv i NRK-programmet «Spillerom» i oktober.

For det ble ikke bare en strålende konsert, men også en flott hyllest til et band som siden debuten i 1993 har solgt 160 000 plater og hanket inn tre Spellemannpriser.

Hyper Froddi

Vokalist Jan Ingvar Toft bråsluttet i Vamp for to år siden, og bandet sto ved et veiskille. Løsningen ble å samle noen av landets mest kjente stemmer på sin nye plate. Fredag kveld var de fleste av dem på plass - sammen med Toft, gruppas nye vokalist Vidar Johnsen og et forsterket band.

«Kapellmester» Øyvind Staveland dro i gang festen med noen fløytetoner fra signaturlåten «Tir n'a Noir» fra cd-debuten «God morgen, søster» - før Johnsen entret scenen. Og så kom gjesteartistene fra plata på rekke og rad - Toft, Kirsten Bråten Berg, Frode Rønli, Bjørn Eidsvåg, Rita Eriksen, Jan Eggum og Herborg Kråkevik - som kan få synge Falkeids vakre «Voggevise» for meg så ofte hun vil.

Aller ivrigst var Vamp-guttas gamle helt, Frode Rønli, som var så sugen på å synge at han kroppet seg nesten verre enn i storhetstida som frontmann i Stavangerensemblet. Det kunne blitt i meste laget, men Froddi har lov.

Hans rake motsetning er Vamps husdikter Kolbein Falkeid, som midtveis i konserten leste dikt til publikums øredøvende begeistring. Kirsten Bråten Bergs middelalderstev var et annet ytterpunkt på en konsert med fokus på norsk musikk på norsk.

Trygge

I bunnen kontrollerte multiinstrumentalist Staveland (fløyter, fele, bratsj og trekkspill), strengevirtuos Torbjørn Økland (akustiske og elektriske gitarer, bouzouki og mandolin) og bassist Carl Øyvind Apeland det hele - med fin støtte fra tangenter og to trommeslagere.

Med en blanding av nytt materiale og gamle glansnumre som «Hallo - adjø», og et spenn fra viser og pop til folkemusikk og folkrock, framsto de som tryggheten selv på scenen. Det smittet over på publikum, som ikke ville gi slipp på heltene fra Haugesund før de fikk hele «Tir n'a Noir» - med hele ensemblet på scenen - og enda litt til.