FORBUDT: En rettskjennelse beordret at alle eksemplarer av filmen «Nosferatu» skulle ødelegges. Filmen overlevde likevel, og i dag regnes den som et mesterverk. Foto: Jofa-Atelier Berlin-Johannisthal
FORBUDT: En rettskjennelse beordret at alle eksemplarer av filmen «Nosferatu» skulle ødelegges. Filmen overlevde likevel, og i dag regnes den som et mesterverk. Foto: Jofa-Atelier Berlin-JohannisthalVis mer

Dracula

Vampyrer, patentstrid og mystisk sykdom: Ny bok kaster lys over hundre år gammel krangel

«Dracula»-forfatter Bram Stokers etterkommer mener forfatterens egen sykdom kan skjule nøkkelen til Draculas mysterium.

Få litterære skikkelser har inspirert så mange andre forfattere, regissører og TV-produsenter som hovedpersonen i den irske forfatteren Bram Stokers gotiske roman «Dracula» fra 1897.

Den bloddrikkende greven holder Guinness' rekord for flest filmopptredener - over 300 - og sammen med svart-hvitt-filmen «Nosferatu» fra 1922 la den grunnlaget for vampyrene slik vi kjenner dem fra bøker og filmer i dag.

Ganske enkelt: Ingen Dracula, ingen «Twilight», ingen «The Vampire Diaries» og slettes ingen «VampyrVidar».

Da Bram Stoker først leverte manuskriptet til «Dracula» gang på 1890-tallet, ble romanen først refusert. Årsaken var de første 102 sidene, som inneholdt en skremmende påstand. Da boka omsider ble publisert, var det uten disse sidene.

Sidene ble ødelagt, og siden har ingen lest dem. Nå har Bram Stokers tipp-grandnevø Dacre Stoker skrevet en roman med utgangspunkt i de manglende sidene, og «It»-regissør Andy Muschietti begynte allerede i fjor å jobbe med filmatiseringen. Dette melder Vulture.

VAMPYRNUSSING: Gary Oldman og Winona Ryder i filmen «Bram Stoker's Dracula» fra 1992. Foto: Columbia Pictures Corporation.
VAMPYRNUSSING: Gary Oldman og Winona Ryder i filmen «Bram Stoker's Dracula» fra 1992. Foto: Columbia Pictures Corporation. Vis mer

Fryktet massehysteri

Boka «Dracul», som først ble omtalt av The Guardian i fjor, handler om Bram Stoker selv, og livet hans før han skrev den klassiske vampyrromanen. Gjennom nøye studier av tipp-grandonkelens notater, har Dacre og medforfatter J. D. Barker forsøkt å rekonstruere de tapte hundre sidene fra originalmanuskriptet.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 15.11.2012 VAMPYRKURS: Jackson Rathbone som spiller i Twilight-filmene forklarer her hvordan man suger blod som en vampyr. Video: Øistein Norum Monsen. Vis mer

Sidene ble avvist av flere grunner. Noe av det handlet om at boka var for lang. Men skoen trykket hardest i bokas forord, hvor Bram Stoker skriver:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Denne historien er sann. Jeg er helt overbevist om at hendelsene beskrevet i denne boka, uansett hvor utrolige og uforståelige de kanskje virker ved første øyekast, er sanne hinsides enhver tvil».

Forlaget kunne ikke se for seg at denne påstanden ville bli godt mottatt i London, hvor seriemorderen Jack the Ripper fortsatt herjet fritt.

Forlaget var redd for at boka skulle forårsake massehysteri, og avviste manuskriptet i sin helhet. Seinere kom forfatteren og forlaget fram til et kompromiss, og boka ble publisert uten de første 102 sidene.

- Ugudelig ondskap

Men var dette hele grunnen? I «Dracul» undrer Stoker og Barker om sidene kan ha blitt kuttet av mer overnaturlige årsaker.

- Med en gang Dacre og jeg begynte å prate, visste vi at historien vi ville fortelle eksisterte, sier Barker til Vulture.

Barker hadde tidligere skrevet om hekseprosessene i Salem i boka «Forsaken», og leste «Dracula» første gang som 8-åring.

- Hva var det som ble kutta fra boka, og hvorfor?

Med utgangspunkt i Bram Stokers notater begynte de å samle tekstutdrag, for å danne et bilde av hva de tapte sidene kunne ha inneholdt.

FORLØPER: «Dracul» forteller om historien før «Dracula». Foto: Penguin Books.
FORLØPER: «Dracul» forteller om historien før «Dracula». Foto: Penguin Books. Vis mer

Ifølge The Guardian er handlingen bygget rundt unge Brams møte med «en ugudelig ondskap, som tar ham til fange i et eldgammelt tårn».

Spesielt interessert ble de i en mystisk sykdom som preget forfatterens yngre år.

Den ukjente sykdommen lenket Bram Stoker store deler av barndommen, helt til han plutselig og uforklarlig ble frisk i en alder av sju.

Ti år seinere var han stjernespiller på rugby-laget på Trinity college.

- Han var så syk, og som fotballtrener må jeg spørre meg selv hva en kropp må gå gjennom for å bli en idrettsstjerne så få år seinere, sier Dacre Stoker, som selv er idrettsutøver, til Vulture.

- Drev han med en slags bloddoping? Hva om det var en vampyr involvert?

- Fortsatt mer å oppdage

Undersøkelsene ledet forfatterne til forretningsmannen Paul Allen, som grunnla Microsoft sammen med kollega Bill Gates. Allen er en kjent horror-connoisseur, og når han ikke grunnlegger milliardselskaper, samler han på kjente gjenstander fra skrekkfilmer og -litteratur.

I tillegg til øksen Jack Nicholson brukte til å slå hull i døra og skremme vettet av Shelley Duvall i den klassiske «Heeere's Johnny!»-scenen i «The Shining», eier han også originalmanuskriptet til «Dracula».

Etter å ha underskrevet hver sin taushetserklæring, fikk Stoker og Barker undersøke manuskriptet i et lukket konferanserom, under oppsyn av sikkerhetsvakter.

Nøyaktig hva de avdekket vil vi aldri få vite, men de fikk tillatelse til å avsløre visse detaljer. Blant annet fikk de bekreftet at de første 102 sidene faktisk manglet, og i margen i manuskriptet var det flere referanser til de tidligere sidene.

- 113 år seinere er det fortsatt mer å oppdage, sier Stoker til Vulture.

- Dersom Bram hadde skrevet denne boka selv, hadde vi kanskje ikke vært like interessert i dag. Da hadde vi allerede hatt alle svarene.

Patentstrid formet vampyrene

Boka markerer siste slag i en nesten hundre år gammel krig om eierskap til «Dracula»-merkevaren. Krigen startet på midten av 1920-tallet, da Stoker-familien saksøkte skaperne av den tyske stumfilmen «Nosferatu».

«Nosferatu» var en uautorisert filmatisering av Stokers roman, og skaperne hadde endret små detaljer for å unngå rettsforfølgelse.

Den tyske stumfilm-vampyren het for eksempel «Grev Orlok» i stedet for Dracula, og omkom hvis han ble utsatt for sollys. Bram Stokers Dracula var heller ingen strandløve, men ble bare lettere svekket av sollyset.

Dette er bakgrunnen for at vampyrer i bøker, filmer og serier i seinere tid ofte ikke tåler sollys.

Søksmålet førte fram, og en rettskjennelse beordret at alle eksemplarer av filmen skulle ødelegges. Noen eksemplarer overlevde likevel, og i dag regnes filmen som et mesterverk.

Svensk vampyr-opera

I 1979 gjenskapte den tyske filmregissøren Werner Herzog fortellingen med den ikoniske skuespilleren Klaus Kinski i hovedrollen, i filmen «Nosferatu The Vampyre».

Herzog brukte det originale Dracula-navnet i sin remake. Det kunne de gjøre takket være et smutthull i engelsk åndsverklov.

Stoker søkte aldri om noen patent i forbindelse med utgivelsen av «Dracula» - verken i USA, England eller Irland. I England, hvor boka først ble utgitt, var verket beskyttet av åndsverkloven i femti år fra og med Stokers død.

Stoker døde i 1912. I 1962 ble Dracula-navnet, og alt tilhørende Stokers vampyrverden, offentlig eiendom.

I dag står hvem som helst fritt til å skrive sin egen Dracula-roman, produsere sin egen Dracula-film, eller sette opp sin egen Dracula-opera, som Kungliga Operan i Sverige gjorde i fjor.

Dacre Stoker håper nok likevel at du leser den autoriserte forløperen.