van hunt

Van Hunt synger om kjærligheten. På godt og ondt.

CD: Stjerneskuddet Van Hunt tilhører den nye generasjonen soulgutter. Han liker å holde retro-puta varm, lar blikket gli kjærlig over Marvin Gayes «What's Going On» og holder Stevie Wonder-flagget høyt i vinden. I tillegg har han en helt egen tvist på milleniums soulen. På overflaten framstår låtene som små euforiske kjærlighetsballader. Hvis du lodder litt dypere blir det derimot raskt klart at Van ser på kjærligheten som en bittersøt affære. På «Down Here In Hell» synger han for eksempel: «What Would I Do If Were Perfect/ Where would I Go For Disapointment?», Ingenting er som litt selvpining i kunstens navn, og Van Hunt har tydeligvis en forkjærlighet for kontraster.

På nydelige «Seconds Of Pleasure» høres det ut som han sitter i en 30-tallsaktig bluesbule med whiskyen i hånda og hatten på snei. Van Hunt har helt klart draget på damene. For ikke å snakke om soulen.