Vanja går bananas

I sin regidebut har Fridtjov Såheim skapt en sværtgrovmasket «Onkel Vanja» med enkle og uttrykksfulle skikkelser.

Ut på by'n

Rogaland Teater bygger om. Det har sendt teatret ut til andre lokaler i Stavanger sentrum i vinter. I puben Skjenkestuen spilles Michael Frayns komedie «Nei takk, begge deler!?», mens Tsjekhovs onkel Vanja går bananas i et nedlagt menighetshus i Ledaals gate. I tillegg spilles Pinters «Landskap» i teaterbygningens intakte kjeller, og alle oppsetningene er iscenesatt av teatrets egne skuespillere. Det gir et signal om at teatersjef Ingjerd Egeberg kjører på sparebluss i byggeperioden, samtidig som hun gir ensemblet nye utfordringer i både oppgaver og spillesteder.

I sin regidebut har Fridtjov Såheim skapt en svært grovmasket Tsjekhov med enkle og uttrykksfulle skikkelser i en litt hard, fysisk og realistisk spillestil. Fokus er på Vanjas desperasjon og galskap, på hvordan et menneske reagerer når illusjonene brister og alt han har trodd på smuldrer vekk. Settingen er 1960-talls, som for øvrig matcher menighetslokalets slitne koreapanel godt. Publikum sitter kloss inntil scenen, og døra fra de handlingslammede menneskene på det russiske godset fører rett ut i Stavangers gater.

Svik

Såheim spiller ikke på finstemt vemod og de skjøre Tsjekhov-nyansene av drømmer og forspilt liv, men går rett på sak og usminket til verks. Professorens unge og yppige kone Jelena Andrejevna (Marika Enstad) legger for eksempel ikke skjul på hva hun er opptatt av, når hun smugkikker på den idealistiske doktor Lovitsjs (Kyrre Haugen Sydness) rumpe mens han viser henne alle landskapskartene sine.

Slik er dette blitt en Tsjekhov med underteksten vrengt ut, reduserende, ja vel, men likevel ikke uten effekt.

For til tross for enkelte partier med overspill på generalprøven, makter Svein Harry Hauge å balansere Vanjas trykk-koking av sinne og frustrasjoner og søvnløse zombietilstand på en måte så skikkelsen blir interessant og klarere i sin følelse av svik enn jeg tidligere har sett. Det er i erkjennelsen av at mennesket ikke har noe stort å leve for, men likevel må gjøre det beste ut av det, at denne nesten brutale utgaven av «Onkel Vanja» gir et blikk inn i menneskenes livsvilkår, livsløgner og umulige håp, og kaster et nytt og ungdommelig lysstreif over Tsjekhovs udødelige klassiker.