Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Vanlige kunstkjøpere bør ikke narres til å tro at de gjør investeringer

«Hot og not».

FELLER DOM: Ida Ekblad er internasjonalt anerkjent samtidskunstner, men er hun hot eller not? Aftenposten feller dommen.
FELLER DOM: Ida Ekblad er internasjonalt anerkjent samtidskunstner, men er hun hot eller not? Aftenposten feller dommen. Vis mer
Kommentar

«Å gå på kunstkjøperkurs blir litt som å ta et weekendkurs i medisin.» Samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen er på sitt mest sitatvennlige i A-magasinets artikkel om kunstkjøp sist fredag. I forbindelse med avisas årlige rapport fra Blomqvist kunstkjøperkurs (de laget også stor sak i fjor høst), har de denne gangen fått kunstanmelder Kjetil Røed til å lage en «hot og not»-liste, som de velger å kaller den.

Den er ment å være en guide knyttet opp mot et tilsynelatende boblende kunstmarked, som til tross for vekst i realiteten er svært lite i Norge. Det meste av kunsten taper seg uansett solid i verdi straks du har tatt med deg ut galleridøra. For å være litt sleivete: omtrent som når du «investerer» i en bil.

Ingressen i saken er som en reklametekst for Blomqvists kurs: «Penger er ikke alt. Du må ha den rette smaken for å kjøpe kunst. Det får du på kveldskurs». Det får du selvfølgelig ikke. Du får kanskje inspirasjon til å kjøpe den samme kunstnen som de andre kunstdeltakerne, basert på samme merkelig premiss som «hot og not»-lista til Aftenposten: kunsten som investeringsobjekt. I tillegg til at det meste faller i verdi, gir det i tillegg liten mening for en vanlig kunstkjøper å hive seg inn i kunstmarkedet med profittmotiv så lenge erfarne og profesjonelle kunstsamlere har helt annen tilgang på informasjon, og helt andre summer å rutte med.

Hvorfor ikke bare kjøpe noe du selv synes er fint?

Det er selvsagt flott at folk i større grad har lyst til å bruke pengene sine på kunst, men hvorfor leke butikk? Betegnende nok er to av de intervjuede i A-magasinets sak et ungt par på 20 og 22 år som «deler drømmen om en stor, ærverdig herskapsvilla» som de vil «fylle med kunst av god, gammel årgang». Men som «etter å ha dratt litt på det» begge innrømmer at de bor på hybel hjemme hos foreldrene, «enn så lenge».

Hallo? Luksusfellen ringte akkurat og ville ha tilbake deltakerne sine.

Det er litt ironisk at Aftenposten velger å følge opp Karl Fredrik Tangens weekenskurs-sammenlikning med å lage en enda mindre treffsikker veiledningsmetode: huskelappen fra weekendkurset. Å sette opp en kjøp/ikke kjøp-liste basert på én persons vurdering av verdens kunstmarked, er sprekt gjort. Og i tynneste laget. Sprekt fordi det har satt i gang et helvetes rabalder i kunstlivet, tynt fordi det er lite egnet som veiledning i et kunstmarked med nærmest uendelig mange sjatteringer. Og der du og jeg i større grad burde gjøre opp vår egen mening om hva som er fint - også på tvers av tipsene til investeringsrådgivere i Aftenposten.