Vann over hodet

Eksentrisk, fantasifull - og for lang.

FILM: Wes Anderson er en regissør som lager komediedramaer - «Rushmore», «The Royal Tenenbaums» - med en helt egen stil. De kjennetegnes av eksentriske personer, ambisiøse og velskrevne manus og en scenografi som er både fantasifull og detaljrik. En verden man kunne tenke seg å flytte inn i - av og til.

«Livet under vann med Steve Zissou» er Andersons fjerde film, og igjen har han en uvanlig historie å fortelle. Det er som om Jacques-Yves Cousteau skulle jaget Moby Dick, når den noe loslitte oseanforskeren Steve Zissou (Bill Murray) legger ut på jakt etter leopardhaien som spiste hans nære medarbeider under forrige ekspedisjon. Skipet «Belafonte» (inspirert av Cousteaus «Calypso») er en kløktig innredet holk, men ikke på langt nær så velutstyrt som båten til Zissous rival Hennessey (Jeff Goldblum).

Med på Zissous lag er - blant andre - hans rike og utålmodige kone Eleanor (Anjelica Huston), nestlederen Klaus Daimler (Willem Dafoe med klingende tysk aksent), den gravide reporteren Jane Winslett-Richardson (Cate Blanchett) og den syngende sjømannen Pelé dos Santos (Seu Jorge), som underholder mannskapet med David Bowie-klassikere på portugisisk. Og så, helt ut av det blå, dukker Zissous ukjente sønn Ned Plimpton (Owen Wilson) opp.

Ned blir øyeblikkelig omdøpt til Kingsley Zissou, forfremmet til nestkommanderende (til Klaus\' store gremmelse) og tatt med på den store ekspedisjonen. Men gjenforeningen er langt fra knirkefri, særlig ikke med yndige Jane om bord. Og haijakten går heller ikke uten avbrekk, verst er det når skuta blir overfalt av blodtørstige pirater og sponsorenes representant blir kidnappet.

Synd å si, men «Livet under vann med Steve Zissou» kommer ikke helt i havn. Den første timen er bortimot prikkfri, i den siste kan man trygt si at Wes Anderson tar seg vann over hodet. Men når det er sagt, så er filmen på sitt beste gnistrende god.