VERRE ENN I NORGE: Tørken herjer i Midtøsten også. Her er det ikke store muligheter for å bruke jorda. Arkivfoto: AP/NTB Scanpix
VERRE ENN I NORGE: Tørken herjer i Midtøsten også. Her er det ikke store muligheter for å bruke jorda. Arkivfoto: AP/NTB ScanpixVis mer

Vannkrise i Midtøsten vil skape nye flyktningstrømmer til Europa

Det er snart ikke mer vann å krige om i Midtøsten. Men det kan fort bli storkonflikt mellom Tyrkia, Irak og Syria.

Kommentar

Visste du at vanntilførselen i den arabiske delen av Midtøsten i 2025 vil være 15 prosent av det den var i 1960? Visste du at 14 arabiske stater er på lista over de 20 av landene i verden som lider mest under vannmangel? Og visste du at det i araberverdenen forsvinner 23 hektar land gjennom ørkenspredning hvert minutt?

Dette står å lese i en ny rapport fra FNs utviklingsfond, UNDP. Det er skremmende lesning. Vannmangel vil i åra som kommer føre til flere humanitære tragedier, med økt barnedødelighet, større fattigdom, mer sult, mindre utvikling og flere konflikter. Og ikke minst vil Europa få en ny strøm av mennesker på flukt; de som flykter fordi de mangler vann. Ifølge UNDP er det fare for at millioner av mennesker må flytte på seg.

Det er flere grunner til at vannmangelen blir mer og mer prekær i Midtøsten for hvert eneste år. Klimaendringer er en hovedårsak, med høyere temperaturer, mindre nedbør, eller flom som følges av lengre tørkeperioder. Ørkenspredning skjer på grunn av klimaendringer, men også fordi folk hogger trær for å bruke veden til matlaging og oppvarming. Samtidig er en rekke områder blitt utnyttet kommersielt, ikke minst til industriutvikling, uten at man har tenkt særlig på konsekvensene for vannressursene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men like alvorlige som de klimatiske endringene er alle krigene som herjer i denne delen av verden. Elver og vann forurenses av bomber, raketter, granater, dyrekadavre og døde mennesker. Store ansamlinger av folk på flukt fører til kloakkproblemer og mer forurensing.

Det er imidlertid ille uten kriger også. Når brønner og elveleier tørker ut, flytter folk til byer hvor det stort sett bare er fattigdom og arbeidsløshet – og ofte heller ikke vann nok til alle. Det fører ikke minst til økte sosiale spenninger.

Legg så til befolkningsveksten. Her står problemene mildest talt i kø.

Midtøsten var opphavet til Homo sapiens’ utvikling av jordbruket, først og fremst på grunn av gunstig klima og gode vannressurser. Hvem av oss litt tilårskomne husker vel ikke Mesopotamia, landet mellom de to elver, Eufrat og Tigris, fra historie- og religionstimene? De to elvene starter i Tyrkia og renner gjennom Irak og Syria. I dag ligger store deler av de to sistnevnte landene i ruiner, og begge lider under sterk vannmangel.

Eufrat utgjør 70 prosent av Syrias tilgang til overflatevann. Det samme prosenttallet gjelder for Irak gjennom vann fra både Eufrat og Tigris.

I nord kontrollerer tyrkerne vannet som renner i de to bibelske elvene. Her ligger det en stor potensiell fare for krig med syriske og irakiske naboer. Tyrkias invasjon i Nord-Syria har ikke minst med kontroll over vann å gjøre. Og blir det full krig om vannet her, vil det bli ny masseflukt.

Midtøsten har lidd under en sju års tørkeperiode. I en rapport fra den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA ble det i 2016 slått fast at Levant-regionen, som omfatter Libanon, Palestina, Israel, Jordan, Syria og Tyrkia, går gjennom sin verste tørke på 900 år. Og i løpet av de to siste åra er situasjonen bare blitt verre.

UNDP-rapporten tar bare for seg de arabiske landene i Midtøsten, men også Iran lider under mangel på vann. Klimaendringer er også her hovedgrunnen, men dårlig planlegging og vanstyre er en annen årsak til vannmangel.

Klimatiske forhold gjør også situasjonen vanskelig på den palestinske Vestbredden, men der er først og fremst problemet at de israelske okkupantene kontrollerer vannet. I Gaza er det snart ikke rent vann igjen, der er også grunnvannet nesten totalt ødelagt.

Flere steder i Midtøsten er det nå store demonstrasjoner blant annet mot vannmangelen, som myndighetene stort sett får skylda for. I begynnelsen av juli var det sammenstøt i det sørvestlige Iran mellom politi og demonstranter som protesterte både på grunn av mangel på – og forurensing av – vann. Noen dager seinere var det opptøyer i Basra i Sør-Irak. Demonstrasjoner og protester mot Israels utnyttelse av vannet på Vestbredden er ganske så vanlige.

Hva skal man så gjøre for å løse vannproblemene i Midtøsten? UNDP støtter tiltak for å forbedre vannsituasjonen i regionen, men kan ikke gjøre mer enn det FNs medlemsland vil. Og så lenge kampen mot klimaendringer ikke forseres og krigene i området fortsetter, vil situasjonen bare forverre seg.

Snart kommer vannflyktningene til Europa.