- Vanskeligst å skrive om sex

Sjøl om Ari Behn beskriver homsesex i sin nyeste bok, kommer han aldri til å skrive om hvordan han sjøl opplever sex. Behn mener ordene snubler.

Dagbladets litteraturanmelder Øystein Rottem mener det er for mye sex i norsk litteratur. I går kveld var Ari Behn, som nettopp har gitt ut boka «Bakgård» hvor han beskriver et dekadent homsemiljø i Tanger, i debatt hos Pål T. Jørgensen i «Tabloid» på TV2.

Mens «Pornopung»-forfatter Mads Larsen vil ha likestilling i kjønnsmarkedet, mener Behn det er mer provoserende å skrive om sjelslivet enn om puling.

Etter at lysene var slokket i TV-studioet, sier Behn:

- Et sjelsliv er mer provoserende å skrive om. Å ha et sjelsliv - hva faen er det for noe? Det er et jævla stort ord. Nå er alle grenser brutt. På realityserier ser vi alt. Hva er da tabu? Jo, å snakke om det indre liv.

Numne beskrivelser

Behn mener dagens litteratur er veldig deskriptiv. Den skal forsøke å beskrive hvordan ting framstår, men Behn mener noe viktig går tapt.

- Spenningen tømmes jo mer du beskriver, jo mer klinisk du er. Men i «Bakgård» er mitt poeng nettopp å skrive om tomheten. Jeg tenkte ikke at jeg skulle provosere eller skrive om tabuområder. Jeg tror ikke det jeg har skrevet er provoserende i det hele tatt. Men historien i «Bakgård» krevde det språket og de skildringene - og da tok jeg ikke hensyn til noe som helst. Jeg har følt meg fri hele veien. Hvis ikke, kunne jeg ikke ha skrevet, sier Behn.

- Kunne du ha skrevet om sex for å pirre?

- Nei. Det kan være pirrende å lese, men primært synes jeg det ikke er interessant å skrive om. Jeg er mer interessert å skrive om veien fram, om all jobben, all kampen for å få sexen. Rotteracet fram.

Ut i skogen

Behn sier han i skriveprosessen har skjermet seg fra alle debatter, men at han nå gjerne snakker om litteratur igjen.

- Ja, og nå er det ut fra skogen igjen, sier Behn spøkefullt.

Han mener mange forfatterne på 1990-tallet var altfor flinke - og kjedelige. Han roser Lars Ramslie - kanskje mest kjent for boka «Fatso» - fordi forfatteren våger å gjøre feil.

- Finnes det en grense for språket hvor det stopper opp i forhold til å skrive det kanskje mest intime, det å ha sex?

- I «De grunnleggende bestanddeler» beskriver Michel Houellebecq seksualakten klinisk, helt ned til latinske ord. Som vitenskapsmann dissekerer han selve akten. Mer sjelløst kan det ikke gjøres. I «Bakgård» skriver jeg kanskje en halv side om sex, fordi jeg ikke vil bruke så mye ord på det. Det er ikke viktig for meg. Sex er det fineste mellom mennesker, men det kan også være det mest traurige av alt.

- Er du i stand til å skrive om hvordan du opplever sex?

- Som forfatter er sex det vanskeligste du kan skrive om. Du prøver hele tida å berøre noe universelt, og det er veldig fort gjort at det vipper over på begge kanter av stolen - at det blir banalt. Men som William S. Burroughs sier: «It's the same in and out.»

- Kommer du noen gang til å skrive om hvordan du opplever det å ha sex?

- Nei, det kommer jeg aldri til å gjøre. Der går grensen. Absolutt. Privatlivet holder jeg langt unna forfatterskapet, sier Ari Behn.

SEXDEBATT: Ari Behn sier at sexdebatten har blomstret opp etter at Dagbladets litteraturanmelder, Øystein Rottem, mener det er for mye sex i norsk litteratur. - Jeg er mer interessert å skrive om veien fram, om all jobben, all kampen for å få sexen. Rotteracet fram, sier Behn.