Vant sommerfinalen, vil kanskje bli norsklærer

Olav Gisle (18).

(Dagbladet.no): - Det var skikkelig kjekt! De andre finalistene var veldig gode, sier månedens poet i Skolekammeret, Olav Gisle Øvrebø (18).

Juryen har valgt å framheve to av sommerdiktene hans, hvorav det lengste, «Sakkeus», går helt til topps. Det skjer etter at han bare ha skrevet noen måneder.

- Skrivinga er viktig for meg, den holder i gang en kreativ prosess hver dag, og det er fint å skape noe som kanskje kan glede andre, forteller han.

Forandret navnet på kompis

- Hva inspirerte «Sakkeus»?

- Jeg henter ofte impulser fra litteratur, og «Sakkeus» ble jeg inspirert til å skrive etter å ha lest «Et dikt om Lazarus» av Paal Brekke. Jeg fikk lyst til å lage noe liknende: litt surrealistisk med utgangspunkt i en person fra evangeliene.

- Enn «Siste dag i august» - og hvem er Per?

- «Siste dag i august» skrev jeg etter å ha begynt å lese en roman der handlinga foregår i hovedpersonens sinn, som et virvar av assosiasjoner og tilbakeblikk. Jeg ville prøve teknikken i et dikt. Det veksler mellom nåtid, barndoms- og ungdomsskoletid. «Per» er en kompis fra ungdomsskolen som jeg har forandret navnet på.

Til våren er han ferdig på skolen etter å ha tatt allmennfag i Sogndal.

- Etter det vet jeg ikke helt hva det blir, men jeg ønsker å gi ut bøker, og kanskje bli norsklærer.Les hvorfor «Sakkeus» ble kåret til sommerens dikt:

Metafor for vår tid

Motivet hos månedens ettertenksomme og språklig bevisste vinner er henta fra evangelisten Lukas - fortellingen om syndige Sakkeus som var så liten at han, på grunn av folkemengden, måtte klatre opp i et morbærtre for å få sett Jesus. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er det den bortkomne mann «Frelseren» gir oppmerksomhet.

Når juryen leste diktet for første gang, virket det som om dikterens hensikt var å utdype og fokusere nettopp på denne historien. Men etter flere gangers gjennomlesing, blir Jesus, folkemengden og Sakkeus stående som metaforer for krefter i vår egen tid:

Sakkeus blir et bilde på leting etter løsning, Jesus blir et bilde på løsningen, på håpet (som kanskje ikke fins), og folkemassens blinde jag et bilde på globalt ødeleggende og sjølsentrerte handlinger. Tonen i diktet er gjennomført mørk, på slutten sarkastisk, men ikke uten et snev av humor: Hvem pleier «... de blødende / ... eller puddernesene / uten rifter»? Diktet har en jevnt flytende språklig form, klart i slekt med den ordrike, letende og innadvendte modernismen fra 50- og 60-tallet, med klare apokalyptiske undertoner. Så kommer egentlig frelsen til dette hus?

For juryen,

Kristian Rishøi

I juryen sitter også Niels Schia og Maria Børja

SE OGSÅ:

>SKRIVER OG LESER MYE: Og når han ikke er sammen med venner eller trener, jobber Olav Gisle på gården eller maler og tegner. Eller kanskje han gjør frivillig barne- og ungdomsarbeid.