President-valg i Brasil:

Vanvidd i Brasil

Intet mindre enn demokratiet står på spill når brasilianerne skal velge president, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Ei reaksjonær og autoritær politisk flodbølge har skylt over Brasil og nesten valgt Jair Bolsonaro til president i første valgomgang med 46,03 prosent av stemmene. De toneangivende politiske analytikerne tror han vil vinne i andre valgomgang 28. oktober. Så nylig som før vinteren kom til Brasil var dette utenkelig, men i løpet av våren, og særlig siste uka før søndagens valgomgang, har alle fått en overraskelse.

Siste meningsmåling fra Datafolha, som kom onsdag, gir Bolsonaro 58 prosent oppslutning mot 42 prosent for utfordreren Fernando Haddad fra Arbeidernes Parti (PT). I første valgomgang fikk Haddad 29,28 prosent av stemmene.

Det pågår hektiske forhandlinger om å samle en demokratisk front mot Bolsonaro i andre valgomgang. Haddad og PT må samle alle stemmene som gikk til den politiske midtbanen, som forsvant ut i første omgang, stemmene til Ciro Gomes, Marina Silva og Geraldo Alckmin, noe som i utgangspunktet er lite trolig. Haddad må i tillegg overtale en del av velgerne til Bolsonaro. Det kan også være noe å hente i de 20 prosent av velgerne som ikke stemte i første omgang.

Haddad og PT er nødt til å bevege seg innover mot midten for å fange opp velgerne i middelklassen og næringslivet. Og PT, som regjerte Brasil fra 2003 til 2016, er nødt til å innrømme sine politiske feilgrep fra disse åra, mener politiske analytikere.

Det er et underlig valg i et land som er helt splittet og særdeles polarisert. Valget står mellom de to som avvises av flest velgere. For mange velgere blir det å stemme på den som de hater minst. 33,48 prosent av velgerne stemte på ingen av de to som valget nå står mellom.

Bolsonaro, som er tidligere kaptein, har utpekt tidligere general Hamilton Mourão til visepresident hvis de vinner. Begge har et nostalgisk forhold til det militære diktaturet, som varte fra 1964 til 1985. Mourão har foreslått å endre Grunnloven uten å spørre velgerne og å gjennomføre et kupp ovenfra og gi de militære i alle fall delvis makta. Etter første omgang har Bolsonaro avsannet begge deler for å slokke brannen. «Jeg er kaptein og han general, men jeg er presidenten», uttalte han.

Det hittil bitte lille Sosialliberalt Parti (PSL), som Bolsonaro nå tilhører, rykker snart inn i Kongressen som det nest største partiet i Deputertkammeret, bare litt mindre enn PT. Bolsonaro har lovt å åpne for fritt salg av våpen for at folk skal kunne forsvare seg mot banditter, noe som kan få fryktelige følger i et land som teller 63 000 drap i året, etter mange års forsøk på samle inn våpen. Han har lovt å skrote Paris-avtalen om klima. Urfolkene skal ikke få en kvadratcentimeter jord, og fredet skog kan hogges. Norge kan da med god grunn spare all støtte til vern av regnskogen. Katolikken Bolsonaro har også fått med seg de voksende og mektige pinsemenighetene. Til sammen styrker dette det som kalles «BBB-benken» i Kongressen, der bokstavene på portugisisk står for «kuler, kveg og bibel», en reaksjonær allianse av jordeiere, våpen-tilhengere og religiøse fanatikere.

Hvordan Brasil har kommet i dette politiske uføret har flere årsaker. Dette er det første valget i kjølvannet av «Operasjon Bilvask», rettsvesenets felttog mot den utbredte korrupsjonen, som har rammet nesten alle partiene, nesten hele den politiske eliten. Samtidig kommer brutte forventninger til framtida. Håpene vokste stadig i de gode økonomiske tidene under president Luiz Inácio «Lula» da Silva fra 2003 til 2010, men da krisa kom ga velgerne, særlig i den utarmede middelklassen, PT skylda. Og nå sitter Lula i fengsel. Andelen av arbeidsledige har gått opp. Samtidig har volden bare økt. De protestantiske menighetene, som tidligere hadde et greit forhold til PT, har nå velsignet Bolsonaro.

En stor del av brasilianerne tror ikke lenger på demokratiets evner til å hjelpe dem ut av dagliglivets vansker. På lederplass advarer både spanske El País, som også kommer ut på portugisisk i Brasil, og franske Le Monde om at demokratiet i Brasil står på spill i dette valget. Brasil er Latin-Amerikas kjempe, og et av verdens største land både i folketall og økonomi, så et skrantende demokrati og autoritære vinder kan få følger for omverdenen. Dette føyer seg jo inn i rekka av liknende politisk utvikling i andre deler av verden.

Spørsmålet nå er om alle de demokratiske kreftene i Brasil kan samle seg om å avvise Bolsonaro, under slagordet «elenão» - «ikke han» - fra de store kvinnedemonstrasjonene. De som liker president Donald Trump i USA, men synes han er litt for veik og litt for forutsigelig, de vil elske Jair Bolsonaro, mannen som i to tiår gikk for å være en politisk klovn, men som nå plutselig kan bli president i Brasil.