Vanvittig røverhistorie

Rått, vakkert og røverromanaktig om livet og døden i Bombay.

BOK: «Skitten utad, men med en indre renhet.» Slik er Bombay, ifølge den New Zealandske bankraneren og forfatteren Gregory David Roberts. På åttitallet tilbrakte han seks år i verdensmetropolen, etter å ha rømt fra et australsk høyrisikofengsel.

Slumlege og mafia

Roberts livnærte seg blant annet som slumlege og mafiamann. «Shantaram» er en fiksjon, men bygger på hans opplevelser hovedsakelig fra Bombay. Den nyoversatte boka kom i 2003, er oversatt til tjue språk, og er planlagt filmatisert med Johnny Depp i hovedrollen.

Hovedpersonen Lin, eller Shantaram, er på rømmen fra et australsk fengsel, der han sonet for grovt ran. Ved en tilfeldighet havner han i Mombai, eller Bombay som byen het på åttitallet. Der blir han robbet for alt han har og bosetter seg i slummen. En brann gjør at han må bruke førstehjelps-ferdigheter han tilegnet seg i fengslet, og han kommer til å bli slummens halvoffisielle lege.

Han blir senere fengslet, slått helseløs, og begynner deretter å jobbe for Bombays mafia, med våpen og gull som spesialfelt. Før han havner i den Afghanske geriljaen.

Rotter og spedalske

Roberts Bombay er en gjennomkorrupt millionby styrt av mafiaen. Lemlestelser og drap er hverdagsligheter i en by som rommer enorme slumområder bygget av blikkskur, med åpen kloakk, illegale butikker og mye dop. Og der tusenvis av rotter kommer i horder om natten. De grafser i seg det meste, inkludert noen biter menneskekjøtt. Slummen er som en pyntelig forstad å regne fremfor de spedalskes landsby, der Lin kjøper sine ulovlige medisiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiltross for den intenst skildrede råheten, så er dette en kjærlighetserklæring til India, Bombay og den tilsynelatende trøstesløse slummen. Roberts skildrer sistnevnte med en varme på grensen til romantisering; fellesskapet, den rettferdige selvjustisen, glade barn og mennesker med verdighet tiltross for at de ikke eier noen verdens ting.

Verdens beste hasj

Boka byr også på et fantastisk persongalleri. Den mest særegne er Bombays mafiaboss, den hyperintelligente og livsfarlige Khaderbhai, som også underviser i teologi og etikk. Det er andre åndsmennesker her. Lin er i på besøk hos «de stående babaer», munker som har avlagt løfte om aldri mer å sitte eller ligge. De står døgnet rundt, med en slags seleanordning for ikke å falle når de sover. De ekstreme smertene døyves av verdens beste hasjisj; kashmiri, som munkene røyker uavlatelig, hele livet,

Tilfellet vil at jeg selv bodde noen måneder i og rundt Bombay på åttitallet, da handlingen utspiller seg. Jeg kom dit like tilfeldig som Roberts. I likhet med Lin ble jeg robbet for alt jeg eide. Uten å ha erfart en brøkdel av det Roberts opplevde, gjenkjenner jeg det meste: Pengemaset, grådigheten og korrupsjonen. Menneskemassene som fylte gater og busser og tog. Hellige kyr og utsultede tiggere som lå og døde i de travleste forretningsgatene. Rotter på størrelse med katter. Men også, slik Roberts forteller, en menneskelig verdighet som ikke var avhengig av tingene som vi i vesten tror oss så avhengige av.

Liv og død

Aller mest gjenkjennelig er eksilmiljøet Roberts beskriver. Selv traff jeg britiske diamantsmuglere, diplomater som smuglet hasj i forseglet diplomatpost og et utall dopavhengige hippier som aldri kom seg hjem. Dem er det mange av i «Shantaram», som egentlig er en roman om folk på flukt. Liksom følelseskalde og vakre Karla, Lins store kjærlighet. Og hennes venninne Lisa, som jobber på horehuset Palasset og tilbyr de mest perverterte seksuelle tjenester.

Roberts er en imponerende profesjonell forteller, med et sikkert, noe forblommet, språk. Han har en overflod av livserfarte formuleringer som at «å venne seg av med heroin er som å leve med huden skrellet av kroppen». Mest imponerende er det at Roberts klarer å formulere den transparente virkelighetsfølelsen som er så særegent for det enorme landet. En livsfølelse så nær liv og død: Renheten i materien.

«Shantaram» er på nesten tusen sider. Det er en fantastisk roman. Også takket være den særdeles solide oversetteren John Erik Frydenlund. Han har gjort en helt imponerende oversetterinnsats