Vanvittig skolepolitikk

SKOLE: Aps politikk vil føre til en smadring av det offentlige skolesystemet.

I ET INTERVJU på NRK P2 den 19. oktober gjorde Anniken Huitfeldt seg nok en gang til talskvinne for at elever i videregående skole skulle få begynne på høgskolestudier uten at de skal behøve å ta de faglige påbyggingskursene som kreves i dag. Hennes begrunnelse var at erfaringene viser at dagens krav ikke er noen garanti for at studentene mestrer studiene. Dette er med skam å melde noe av det merkeligste jeg har hørt av logisk argumentasjon. På grunn av at man med dagens krav slipper inn studenter som kan for lite til å mestre studiene, skal man altså senke kravene ytterligere! Kanskje vi skulle prøve den type argumentasjon på andre tilfeller? Det finnes sikkert høyt utdannede kirurger som gjør feil en gang i blant. Skulle vi av den grunn slutte å kreve utdanning av dem? Selv i biler med det beste sikkerhetsutstyr hender det at folk kjører seg i hjel. Skulle vi derfor slutte å bygge sikrest mulige biler? Huitfeldt vet ikke forskjell på nødvendige og tilstrekkelige betingelser. Hun har fått det for seg at hvis noe er utilstrekkelig, ja så er det også unødvendig. (Den type argumentasjon aksepteres forresten av utrolig mange mennesker når man diskuterer ett bestemt forhold, nemlig om matematikklærere bør kunne faget sitt. Fordi det finnes gode matematikere som er dårlige matematikklærere, argumenteres det med at det er unødvendig at de behøver å kunne matematikk. Også dette er en vanvittig tankegang). Om Huitfeldt hadde vært en tilfeldig hvemsomhelst, kunne hun godt drevet på, men hennes tanker er jo faktisk nedfelt i APs skolepolitiske program! Og derfor er de ytterst farlige.

ARBEIDERPARTIETS utdanningspolitikk synes mer og mer å framstå som et løp etter foten av regnbuen. Man prøver å få til sosial utjamning ved å la alle gå lengre og lengre på skole, og nå er også høgskolene i ferd med å bli allmenndanningsinstitusjoner, slik som middelskole/realskole og gymnas/videregående skole etter hvert har blitt det. Av erfaring vet vi at hvis det først blir fritt fram for å ta utdanning på et nivå, vil de aller fleste søke seg dit. Det er ikke slik at det bare er noen spesielt interesserte som søker seg inn. Men de teoriflinke sørger hele tiden for å ligge foran. I dag betyr det at de må ha doktorgrad for å kunne vise sine kvalifikasjoner. Hvis Huitfeldts ideer får råde grunnen, må de skoleflinke snart ha tre års postdoc-arbeid bak seg før de starter i jobb. Men får samfunnet mer kompetanse ut av dette? Det tviler jeg sterkt på. Det eneste som skjer er at folk går lengre på skole, men det betyr ikke at de blir mer kompetente yrkesutøvere enn folk var for noen tiår siden. Kravene til å komme gjennom de ulike skoleslagene senkes nemlig i takt med utviklingen. Når det ikke stilles noen krav for å komme inn på høyere utdanning, vil det etter hvert heller ikke stilles noen krav for å få godkjent utdanningen. Hvis man opprettholder de kravene man bør stille til høyere utdanning, vil jo mengder av studenter bli tapere, både sosialt, følelsesmessig og økonomisk. Det siste gjelder også utdanningsinstitusjonene. Vi er for øvrig allerede kommet langt inn i denne utviklingen. Kan dette være fornuftig?

JEG ER IKKE tilhenger av utvalgsskoler i den obligatoriske delen av utdanningssystemet, men på ett eller annet nivå må man tillate utvalgsskole ut fra teoretiske evner og interesser. Begrepet høgskole blir absurd dersom man heller ikke på det nivået skal studiene forbeholdes dem som er spesielt kvalifisert for det. Selv arbeider jeg med lærerutdanning, en av de studieretningene som Huitfeldts tilhengere ofte nevner spesielt. Man kan lure på hvorfor det er så presserende å slippe inn alle akkurat der? Mener man at faglig lærdom ikke er viktig i noe skoleslag?Hvorfor er det egentlig så veldig viktig at alle skal ha akademisk utdanning? Har det blitt slik i Ap at alle ikke-akademiske yrker anses for å være så simple at vi ikke kan tillate noen å satse på dem? Det ligger egentlig en kraftig nedvurdering av praktiske yrkesutøvelse i Huitfeldts holdning. Hvorfor i all verden skal man ha 16 års teoretisk utdanning for å bli for eksempel hjelpepleier, slik som Fagforbundet har foreslått? Tror man ikke lenger at folk lærer noen ting av å delta i arbeidslivet og de prosessene som foregår, eller ved å bli voksen og delta i samfunnslivet rundt seg?

Hvor er det for øvrig meningen at vi skal hente utøvere til praktiske yrker fra? Er det meningen at alle håndverkere skal komme fra Øst-Europa, alle omsorgsarbeidere fra Afrika og alle transportarbeidere fra Pakistan? Når kvalitetskravene i akademiske utdanningsinstitusjoner er tilstrekkelig senket, må vi vel importere kvalifiserte akademikere fra Kina og Japan, og så kan vi «etniske nordmenn» livnære oss av å spise potetgull og drikke olje. I så tilfelle kunne vi vel like gjerne kutte ut det meste av utdanning.

HUITFELDT OG Aps skolepolitikk vil garantert ha én virkning. Det offentlige skolesystemet vil bli smadret. Folk vil ikke finne seg i å se at all kvalitet i skolen ødelegges, og private løsninger vil ta over på alle nivåer. Jeg er ikke imot at folk skal få utdanning, langt derifra. Men alt må være med måte. Akademisk utdanning må være for folk med spesielle teoretiske evner eller interesser. Jeg er heller ikke motstander av at folk med praktisk utdanning får akademisk tilleggsutdanning. Men de må jo være kvalifiserte for å kunne mestre det de skal studere! Noen av de dyktigste arbeidstakerne vi har, er nettopp de som først har jobbet med praktiske yrker, for så å bruke sine erfaringer i høyere utdanning. Men å slippe skoletrøtte ungdommer rett inn i høyere utdanning uten noen form for kvalifikasjoner, ja, det er det dummeste som kan gjøres, både for dem selv og for samfunnet.Selv har jeg vært aktiv i Ap i flere tiår, men nå begynner jeg å lure på om jeg skal ta ut avtalefestet pensjon fortest mulig og bruke mine siste år på å jobbe mot denne galskapen! Jeg får håpe ledelsen i partiet og den nye regjeringa tenker seg godt om før de gjør noe veldig dumt.