FREDSFYRSTE? Russlands president Vladimir Putin på Forsvarets dag, 23. februar, som er en nasjonal helligdag i Russland. Foto: AP/Pavel Golovkin/Scanpix
FREDSFYRSTE? Russlands president Vladimir Putin på Forsvarets dag, 23. februar, som er en nasjonal helligdag i Russland. Foto: AP/Pavel Golovkin/ScanpixVis mer

Våpenhvile fra i natt: Putin tar personlig ansvar

Den russiske presidenten har personlig ringt en rekke ledere. Det gir et lite håp om at våpenhvilen i Syria skal virke.

Kommentar

DET HAR VÆRT intens bombing de siste dagene før våpenhvilen i Syria etter planen trer i kraft ved midnatt. At våpnene taler før de skal hvile er normalt. At tvilen rår om hvorvidt våpenhvilen blir etterlevd, er også normalt, særlig etter en fem år lang krig der partene bare har blitt flere og flere, og der frontene har blitt mer og mer uklare.

Det som ikke nødvendigvis er så normalt er at en av partene offentlig investerer så tungt i at våpenhvilen skal virke. Særlig når dette er den parten som i det siste har vært den mest aggresivt krigførende parten.

DETTE HAR SKJEDD: I løpet av denne uka, etter at USA og Russland sammen kunngjorde planene for en våpenhvile mandag, har den russiske presidenten Vladimir Putin tatt det som likner veldig på et personlig ansvar for at våpenhvilen i Syria skal bli en suksess. Han har personlig ringt de regionale lederne i Iran, Saudi-Arabia, Israel og Syria, for å forklare dem Russlands posisjon, og legge press på dem for å etterleve våpenhvileavtalen. Han ringte Barack Obama på tirsdag. Og han har etablert et slags koordineringssenter, der de partene som har forpliktet seg til våpenhvilen kan klage inn brudd på den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette betyr at Putin helt bevisst ser ut til å ha skaffet seg politisk fallhøyde hvis våpenhvilen ikke etterleves. Putin vil åpenbart ta æren for det han håper blir en suksess. Men det betyr også at han må ta sin del av ansvaret hvis det ikke blir det. Det er vel dette som er en kalkulert risiko.

Mange - ikke minst EU - har grunn til å folde sine hender, og be, for at risikoen er godt og riktig kalkulert. En annen som har grunn til å hengi seg til håp er FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura. Han har dette å si i saksns anledning:

- I morgen kommer til å bli en veldig viktig - jeg vil si avgjørende - dag, sier de Mistura fra FN i New York. Han har foreslått at våpenhvileforhandlingene formelt kan tas opp igjen 7. mars.

FOR DET ER mange skjær i det som ennå er langt unna å være et fredens hav. Den islamske staten (IS) og al-Nusra-fronten, som er forbundet med terrororganisasjonen al Qaida, er ikke med i våpenhvileavtalen. Og siden nesten alle andre, men særlig USA og Russland, i prinsippet er i krig med dem, er det grunn til å tro at den fronten fortsatt vil være varm. Problemet er at særlig al-Nusra fronten har sine fronter i områder rundt store byer som Damaskus og Aleppo, der også flere av gruppene som har skrevet under på fredsavtalen holder til.

Jakten på al-Nusra kan altså føre til at man treffer andre grupper. Enten ved en faktisk feil, eller ved en kalkulert fail, altså at for eksempel regjeringshæren til Bashar al-Assad, eller russiske fly, treffer andre av Assads mange motstandere, under dekke av å skulle treffe al-Nusra.

DET ER ET BILDE på det syriske kaoset at det til sammen er 97 opprørsgrupper som har forpliktet seg til våpenhvileavtalen, som i første omgang skal vare i to uker. Mange av disse «gruppene» er banditt-konglomerater som så sin sjanse til å tjene penger på utpressing og smugling i det kaoset som etter hvert oppsto.

«Alle» er altså ombord, inkludert Assad, som har slaktet ned ti-tusener av mennesker med både kjemiske våpen og sine terrorbomber, og paraplyorganisasjonen for de fleste av de sunni-musklimske gruppene som slåss mot Assad, Higher Negotiations Committee, HCN.

MENS PUTIN HAR gjort et poeng av at han har lagt press på dem han kan legge press på, er den amerikanske presidenten Barack Obama mye mer forsiktig.

- Det er mange grunner til å være skeptisk. De kommende dagene vil bli kritiske, og verden ser på, sier han. Og HCN, der USA og Tyrkia har hjulpet flere av de større gruppene med våpen og penger, sier åpent at de ikke tror våpenhvilen vil holde.

Slik vakler verden mellom tilsynelatende tro, og tvil. Og Staffan de Mistura kan være farlig nær sannheten:

- I morgen kommer til å bli en veldig viktig - jeg vil si avgjørende - dag.