TERRORBOMBING: En syrisk hjelpearbeider bærer et såret barn I sikkerhet I Idlib etter det syrisk-russiske bombeangrepet mot en marked. Foto: Anadolu/Scanpix NTB 
TERRORBOMBING: En syrisk hjelpearbeider bærer et såret barn I sikkerhet I Idlib etter det syrisk-russiske bombeangrepet mot en marked. Foto: Anadolu/Scanpix NTB Vis mer

Våpenhvileavtalen i Syria er full av snubletråder

Det var vanskelig for Russland og USA å bli enige om en plan for å stanse kampene i Syria. Men det blir mye verre å sette avtalen ut i livet.

Kommentar

Over ett hundre sivile drept i russiske og syriske luftangrep mot byene Aleppo og Idlib i går. Hundrevis av demonstranter i Øst-Aleppos gater med krav om at opprørsstyrkene tar tilbake området de tapte til president Bashar Assads styrker tidligere i uka.

Slik var situasjonen i Syria ett døgn etter at utenriksministrene John Kerry og Sergej Lavrov endelig hadde blitt enige om en våpenhvileavtale fredag kveld. De to strålte ikke av optimisme, men slo fast at mulighetene nå var til stede for å få slutt på de blodige kampene og få inn forsyninger til de hundretusener av sivile som lever under konstant beleiring. Ifølge avtalen skal våpnene stilne i ei uke i første omgang, mens FN skal få tillatelse til å sende inn forsyninger så fort det lar seg gjøre. Etter denne første uka, skal USA og Russland - hvis våpenhvilen fungerer - starte arbeidet med å samordne sine militæraksjoner for å bekjempe den såkalte islamske staten IS og al-Qaida-grupper.

-Vi må studere avtalen nøye. Djevelen er i detaljene, sa Anas Abdah, lederen for Den syriske nasjonalkoalisjonen, til The Wall Street Journal i går. Og han har helt rett når det gjelder den sataniske tilstedeværelsen i den amerikansk-russiske planen.

IS og grupper tilknyttet Al-Qaida omfattes ikke av våpenhvilen, og her er den første og mest alvorlige snubletråden. For hvem er disse al-Qaida-militsene? Først og fremst dreier det seg om islamistgruppa Jabhat Fateh al-Sham, den tidligere Nusra-fronten. Da gruppa tidligere i sommer skiftet navn, sa lederen, Abu Mohammed al-Golani, at navneskiftet innebar et brudd med al-Qaida, men akkurat det var det få som trodde noe på. Jabhat Fateh al-Sham er den sterkeste og mest effektive av de kjempende syriske opposisjonsgruppene, og den er også alliert med mer moderate militser - som i Aleppo. Paradoksalt nok får Jabhat Fateh al-Sham gjennom sin koalisjonsbygning amerikansk støtte i kampen mot president Assads regjeringsstyrker, iranske revolusjonsgardister, Hizbollah-krigere og frivillige sjiamuslimer fra Irak og Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan skal så USA løse floken med Jabhat Fateh al-Sham? Mener amerikanerne at gruppa virkelig har brutt med Al-Qaida? Hvordan skal man eventuelt kunne splitte opp koalisjonen mellom såkalte moderate opposisjonsgrupper og islamist-soldater? Plukke dem ut på bakken?

Uten islamistene i Jabhat Fateh al-Sham vil det østlige Aleppo falle i Assads hender, noe som vil gi diktatoren en enorm militær seier. Noe slikt kan USA ikke gå med på. Derfor skal det bli spennende å se hvordan dette løses når våpenhvilen etter planen skal settes i verk etter solnedgang mandag kveld, i forbindelse med den muslimske festen i Id al-Adha.

Blant internasjonale Midtøsten-eksperter er det stor skepsis til om avtalen mellom Kerry og Lavrov er liv laga. De spør seg blant annet om hvilke mekanismer som skal tas i bruk for å forhindre partene i å bryte våpenhvilen og hvilke straffereaksjoner man eventuelt skal bruke. Svarene vet vel neppe Kerry og Lavrov sjøl heller.

På papiret ser utviklingen ut til å gå bra. Assad-regjeringen har sagt ja til avtalen, det samme har hans libanesiske allierte i den sjiamuslimske Hizbollah-militsen. Tyrkia støtter avtalen, og flere såkalt moderate opprørsgrupper sa lørdag at de i utgangspunktet var positive, men at de måtte se an utviklingen. Etter lørdagens terrorbombing, blant annet av et marked i Idlib, var de to gruppene i dag ikke så positive likevel.

Og så var det det med djevelen i detaljene, da. Hizbollahs ja har en begrensning; militsen vil ikke stanse kampene mot IS og Jabhat Fateh al-Sham. Det første er ok, det siste ganske så problematisk. Tyrkia sier ja, men sier at det «fremdeles er mye å gjøre» på den militære sida. De stanser neppe kampene mot den kurdiske YPG-militsen. Men gjør de ikke det, fortsetter også YPG å slåss. Når man vet at USA støtter YPG, blir ikke akkurat situasjonen lettere.

At syriske regjeringsstyrker i går intensiverte sine angrep er ikke en uvanlig handling av en eller flere stridende parter i dagene og timene før en våpenhvile trer i kraft. Det gjelder å sikre forhandlingsposisjoner på bakken. Men å bedrive terrorbombing mot sivile er noe helt annet. Etter gårsdagens russiske og syriske bombetokter mener også mange sivile at en våpenhvile ikke har noe for seg.

I den humanitære situasjonen Syrias sivile befinner seg i nå hadde ikke John Kerry og Sergei Lavrov neppe noe annet å gjøre enn å komme fram til en enighet. Flere hundre tusen syrere som er omringet av styrker både fra regjeringen og opposisjonen, lever faretruende nær sultegrensa. FN står klare til å sende inn livsnødvendige matforsyninger, medisiner og medisinsk utstyr. Bare våpnene kan stilne noen dager, vil det kunne gjøre situasjonen for disse fortvilede menneskene bedre – i hvert fall i et kortsiktig perspektiv.

På litt lengre sikt går Syria neppe mot fred.