Våpensalgtil Tyrkia

Flere Stortingsrepresentanter sier ja til å gjenoppta eksporten av Penguin-raketter til Tyrkia. Visse politikeredemonstrerer dermed tilsynelatende mangler i historieforståelse og utenrikspolitisk vurderingsevne som er direkte skremmende.

Dette handler først og fremst om troverdigheten til norsk utenrikspolitikk. Norge, som et lite land, kan øke sin «verdimakt» (eller «soft-power»), erklærte statssekretær Janne Haaland Matlary i Dagbladet 14. juli. «Fra norsk side er det svært gledelig at verdimakt blir en reel maktfaktor i internasjonal politikk», skrev hun. Selv om «verdimakt» er et nytt konsept er ikke ideen ny. Så langt tilbake som i 1987 argumenterte Haaland Matlarys forgjenger, Jan Egeland, i sin bok Potent Small State - Impotent Superpower at små stater som Norge lettere kan fremme menneskerettigheter enn større, mer historisk-belastede land som for eksempel USA. Disse sitatene reflekterer at en av Norges utenrikspolitiske fanesaker de senere år har vært nettopp promotering av menneskerettigheter. I praksis resulterte denne politikken blant annet i at Storting og Regjering i 1995 innførte et eksportforbud av våpen til Tyrkia. Bakgrunnen var tyrkernes overgrep mot kurderne, særlig i Nord-Irak. Ren fornuft tilsier at enopphevelse av våpenblokkeringen kun kan komme etter en markert menneskerettslig forbedring i Tyrkia. Slik er det dessverre ikke. Det amerikanske utenriksdepartementet, som generelt ikke kan beskyldes for å være fientlig innstilt til Tyrkia, var rimelig klar i sin menneskerettighets-rapport for 1998 (publisert i februar i år): «Dødsfall i fengsler grunnet overdådig maktbruk, mystiske dødsfall og forsvinninger fortsatte. Tortur var utbredt...Forholdene i fengslene er elendige...Begrensinger i ytringfrihet er fortsatt et alvorlig problem ...Offentlige tjenestemenn fortsatte å plage, skremme, tiltale og fengsle menneskerettighetsobservatører, journalister og advokater for ideer som de uttrykte i offentlige fora...Situasjonen i sørøst er fortsatt bekymringsfull. Styresmaktene har lenge nektet den kurdiske befolkningen der grunnleggende politiske, kulturelle og språklige rettigheter.» I løpet av de siste månedene har Tyrkia i tillegg truet Syria med krig og bombet mål i Iran og Irak for å eliminere kurdisk aktivitet i sine naboland. På toppen av det hele kommer dødsdommen mot PKK-lederen Abdullah Ocelan etter en mildt sagt tvilsom rettslig prosess. Selv om kontinuitet i norsk utenrikspolitikk i seg selv er viktig, er ikke Norges troverdighet det eneste som står på spill her. I følge NTB mener Ingvald Godal, Høyres medlem i forsvarskomiteen, at «det er irrelevant å trekke inn kurderspørsmålet i forhold til et salg av Penguin-raketter til sjømilitære mål». Han kan opplyse oss om at «kurderne har intet sjøforsvar».

Hva enn han måtte mene om forbindelsen mellom menneskeretts- og forsvarspolitikk så burde en ledende sikkerhetspolitiker som Godal holde seg for god til å komme med slike flåsete bemerkninger. Hovedpoenget i denne sammenheng er likevel at Penguin-raketten er et ypperlig våpen i de trange, øybelagte farvannene langs Tyrkias vestkyst. Her er det Hellas, en NATO alliert, som er Tyrkias fiende. Man leker ikke butikk i det østlige Middelhavet, og de ansvarlige i Norge bør være klar over at en gresk-tyrkisk krig slettes ikke er utenkelig. I slutten av januar 1996 sirklet krigsskip fra begge land rundt en ubebodd steinrøys i Egeerhavet som Hellas kaller Imia og Tyrkia kaller Kardak. Grensekrangelen fikk en diplomatisk løsning etter intens mekling av USA. De to erkefiendene kom «farlig nær en militær konfrontasjon», sa en lettet Richard Holbrooke, USAs sendemann, den gang.

Men kranglefantene gir seg ikke. Senest i januar i år truet Tyrkia med å bombe den greske delen av Kypros om Hellas og Kypros installerte defensive S-300 bakke-til-luft raketter på øya. Heldigvis var den gresk-kypriotiske regjeringen realistisk nok til gi etter for de tyrkiske kravene. Godal og mange av hans kolleger på Stortinget, derimot, ser ikke ut til å skjønne alvoret. Leder i forsvarskomiteen, Hans J. Røsjorde (Frp), presterer saktens å uttale at tyrkerne «sikkert har svidd av noen (raketter) slik at de ønsker å kjøpe flere». Gitt at Røsjorde er korrekt sitert av NTB, ordlegger han seg her som om han snakker om fyrverkeri, ikke et effektivt våpen som har blitt kalt «Dødsfuglen»! Det er ille nok at Norge tidligere har solgt Penguin raketter til både Hellas og Tyrkia, og at disse potensielt kan bli brukt i en intern NATO-krig.

Heller kunne ikke debatten om å gjenoppta våpeneksporten komme på et verre tidspunkt. Ironisk nok varslet Kongsberg Gruppen Oslo Børs om sitt planlagte salg på dagen 25 år etter Tyrkias invasjon av Kypros (20. juli). Her i Washington var det omfattende demonstrasjoner utenfor Kongressen og Det hvite hus mot den vedvarende tyrkiske okkupasjonen. Amerikanerne erklærte at en løsning på Kypros-problemet er en av president Clintons «viktigste utenrikspolitiske prioiteter» i de kommende månedene. Utallige FN-resolusjoner og nå sist en erklæring fra G8-landene krever at Kypros gjenforenes i en føderal stat. Men Tyrkia går midt i mot verdensopinionen og nekter å fire på sine krav om et to-stats Kypros. I stedet dro statsminister Bulent Ecevit (som også var statsminister i 1974 og beordret invasjonen) til det tyrkiske-okkuperte Nord-Kypros, der han gjorde det klart at «ingen burde forsøke å teste styrken til den tyrkiske hæren». Selv når vi ser bort fra både Tyrkias brudd på menneskerettighetene og den spente situasjonen i Egeerhavet, er neppe dette tiden for et norsk klapp på tyrkiske skuldre i form av et våpensalg. Det er selvsagt korrekt, som Godal indirekte viser til, at Tyrkia er et uhyre betydningsfullt land rent strategisk. Det er bred enighet om at det er viktig å holde Tyrkia innenfor NATO og den vestlige verden. Samtidig bekymrer det at Tyrkia er i ferd med å vende seg mot sine etniske naboer i Kaukasus og Sentralasia etter EUs klossete behandling av landets søknad om medlemskap i unionen. Tyrkias problemer og er «sammensatte», som Godal sier det. Men på bakgrunn av de nevnte punktene i denne kronikken virker det ufattelig og ja, skremmende, at man i det hele tatt vurderer å gjenoppta Penguin-eksporten. (Norge har uansett utmerkete forhold med land verden rundt uten å eksportere våpen til disse, og Tyrkia behøver ikke å være et unntak.