Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Humanisme

Vår alles onde stemor

Hvis du vil vite hvorfor jeg heller vil leve med en høyreorientert regjering i Norge enn en venstreorientert i Danmark, er det bare å lese videre.

VENSTREORIENTERT?: Barnas statsminister kaller danske Mette Frederiksen seg med en kynisme, som selv i spinndoktorenes storhetstid er uovertruffen. Foto: Kenzo Triboulliard / Ritzau NTB Scanpix
VENSTREORIENTERT?: Barnas statsminister kaller danske Mette Frederiksen seg med en kynisme, som selv i spinndoktorenes storhetstid er uovertruffen. Foto: Kenzo Triboulliard / Ritzau NTB Scanpix Vis mer
Meninger
carsten jensen
carsten jensen Vis mer

Vi kjenner henne alle sammen, den onde stemoren. Hun plager livet av Askepott. Hun prøver å drepe Snehvit. I «Hans og Grete» sender hun barna mot en ensom død i den store skogen.

Forskere har oppdaget at i de tidlige versjonene av Grimms eventyr var det slett ikke snakk om en stemor, men en mor. Men den versjonen ble for brutal for barn. Man ville ikke at de skulle tro at deres egen mor kunne hate dem, eller til og med ønske dem døde. Slik oppsto den onde stemoren som litterær figur, som en beskyttelse mot en uutholdelig sannhet.

Den onde stemoren finnes også i virkeligheten. Vi har valgt henne til statsminister i Danmark. «Barnas statsminister», kaller Mette Frederiksen seg med en kynisme som er uovertruffen, selv i storhetstida for spinndoktorer. Uttrykket gir assosiasjoner til begrepet landsmor, et ganske foreldet uttrykk som hører hjemme i ei tid før demokratiet. En human morsskikkelse, som beskytter de umyndige små som ikke kan passe på seg selv.

Og det er da også dit Frederiksen gjerne vil ha oss dansker, i retning av en ny umyndiggjørelse, der en rekke menneske- og borgerrettigheter er satt ut av spill. Som på et barnerom skal vi overvåkes dag og natt, og stemoren vår kan komme og gå i privatlivet vårt som hun ønsker, uten å banke på først.

Har du kjempet i Syria, er du rettsløs. Politiet kan også etter soning ta seg inn i hjemmet ditt uten noen rettsavgjørelse. Du vil få forbud mot å ferdes i bestemte lokalområder i Danmark. Du er fra nå av en permanent outsider, også i rettssystemet, der du ikke lenger kan nyte godt av noen likhet for loven. Barna dine vil bli fjernet med tvang, og befinner du deg fremdeles i en fangeleir i Syria, er du, selv med dansk pass, en fremmed som den danske staten vil ignorere.

En gang ble de kalt Syria-krigere, de 159 mennene og kvinnene fra Danmark som valgte å kjempe i Syria. Nå heter de fremmedkrigere, ikke fordi de har kjempet i et fremmed land, men fordi de selv har blitt uopprettelig fremmede, helt ned i bunnen av deres sjeler. Aliens fra en fjern planet eller spydd ut fra et sort hull et sted i universet.

Det samme gjelder om du er et lite barn med blondt hår og blå øyne, uskyldens og danskhetens nedarvede symboler. Det er ikke vits i å håpe på å få hjelp. Gråt alene i mørket. Din onde stemor gir deg høyst et forgiftet eple, eller hun overlater deg til heksens stekeovn, så du kan slippe fri fra dine lidelser.

I Al Hol-leiren i det nordlige Syria oppbevares 68.000 av nederlagets menn og kvinner fra Islamsk Stat. Man kan ikke bruke noe annet ord enn oppbevare, når ikke engang overlevelse kan garanteres. Blant leirens 12.300 utlendinger er det 8.700 barn. I fjor døde 371 av dem som følge av underernæring og ubehandlede sykdommer.

Leirens 30 danske barn kommer aldri hjem, hvis det er opp til den onde stemoren som sitter på statsministerposten. Dette får lov til å skje mens en passiv dansk regjering, som har valgt å ignorere Genève-konvensjonens minimale bud om anstendig behandling av krigsfanger, ser på. Og hvordan kan barn være medskyldige i en terrororganisasjon? Et håpløst spørsmål, som bare gir mening i en ond stemors mørke univers.

BARNET VIKTIGST: Erna Solberg kom til at et barns liv ble viktigere enn hennes regerings overlevelse, og flertallet i det norske Storting er enige med henne. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
BARNET VIKTIGST: Erna Solberg kom til at et barns liv ble viktigere enn hennes regerings overlevelse, og flertallet i det norske Storting er enige med henne. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer

Det er annerledes i Norge. Her har statsminister Erna Solbergs høyreorienterte regjering, som har sittet ved makten siden 2013, satt framtida si på spill for å redde et sykt barn fra Al Hol. Ingen spinndoktor har fått komme i veien. Verken opinionsundersøkelser eller frykten for å miste velgere har fått lov til å føre en alminnelig menneskelig moral på avveie. Erna Solberg kaller seg ikke barnas statsminister. Men det er det hun er.

Det har ikke vært noen enkel sak. Barnets mor har etter hjemkomsten vært i varetekt. Gutten på fem år, skal være svært syk og veier det samme som en ettåring. Uten behandling ville det gå svært dårlig med ham.

Dansk Folkepartis norske søsterparti, Fremskrittspartiet, valgte å forlate regjeringen med bulder og brak. Oss-og-dem-tankegangen var viktigere enn et barns liv. Solberg mener det motsatte. Et barns liv er viktigere enn regjeringens overlevelse, og på det norske Stortinget er flertallet enige. Alle disse partiene og politikerne fortjener å bli nevnt med navn. I mitt hode vil det alltid være en minneplakett som hedrer dem.

I det danske sosialdemokratiet anser de den slags humanisme for utaktisk, politisk tåpelig, ja, til og med skadelig. Ikke nødvendigvis for landet, men for sosialdemokratiet, som risikerer å miste stemmer til den ytterste høyrefløyen. Dansk Folkeparti led riktig nok et tilintetgjørende nederlag ved forrige folketingsvalg, som de forhåpentligvis aldri kommer over, men verdiene deres seiret.

Vi er langt inne i en nedbrytende forråtnelsesprosess, som folketingsflertallets avstumpede holdning til de fortapte barna i Al Hol er det tydeligste beviset på. Humanismen overlates til allerede marginaliserte opposisjonspartier, der den blir det avgjørende beviset på deres udugelighet som regjeringspartnere.

Når det kommer til de avgjørende spørsmålene, er humanismen i Norge felles for både høyre og venstre. Her kan moral veie tyngre enn makt, bortsett fra hos de moralske avvikerne i Fremskrittspartiet. Når det gjelder framtida til et barn er det ingen oss-eller-dem. I Danmark anses humanismen som ufolkelig. I Norge er den folkelig.

Det er derfor jeg heller vil leve med en høyreorientert regjering i Norge enn med en venstreorientert i Danmark.