SÅRBART: Norge er i verdenstoppen i internettbruk. «Vi trenger et digitalt sårbarhetsutvalg», skriver artikkelforfatterene. Foto: Øistein Norum Monsen
SÅRBART: Norge er i verdenstoppen i internettbruk. «Vi trenger et digitalt sårbarhetsutvalg», skriver artikkelforfatterene. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Vår digitale sårbarhet

Regjeringen bør nedsette et digitalt sårbarhetsutvalg, for å få en helhetlig gjennomgang av samfunnets digitale sikkerhetsutfordringer.

Debattinnlegg

Dagbladet har gjennom en prisbelønt serie vist konkret hvor sårbart det digitaliserte samfunnet er. Beredskapen må holde følge. Vi trenger et digitalt sårbarhetsutvalg.

Brannen i Lærdal minnet oss om at ekstremt vær, flom, brann og ulykker kan ta ut kommunikasjonslinjer, telenett og nødsamband. Når Telenorledelsens datamaskiner hackes, ser vi bredden i utfordringen. Det er behov for mer kunnskap om vår digitale sårbarhet, både for hver enkelt av oss og som samfunn. En digital sårbarhetsutredning trengs først og fremst fordi sårbarhetene ikke er tilstrekkelig kartlagt. Det er tretten år siden sårbarhetsutvalget ledet av Willoch. Sju og fire år siden utvalgene som vurderte «landets kritiske infrastruktur», og «personvern i det digitale samfunnet».

Norge er i verdenstoppen i internettbruk. 2,2 millioner nordmenn er innom Facebook hver dag. 2013 var et rekordår for nettbrett. Utfordringen knyttet til vår «digitale hverdag» er at teknologien allerede er tatt i bruk. Blitt en integrert del av hverdagen. Smarttelefonen tar med både digitale muligheter og trusler hjem, til hjemmenettverket og TV-benken i stua. Økt teknologibruk, øker sårbarhetene. Det krever en mer omfattende gjennomgang av hva dette betyr for personvern og samfunnssikkerhet.

Trusselbildet på cyberområdet er blitt mer alvorlig. Fra nettkriminalitet og ID-tyveri til trusler fra statsaktører. Ansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor er samlet i Justis- og beredskapsdepartementet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og NordCERT er styrket. Cyberforsvaret er etablert for å beskytte Forsvarets systemer. Men etterretnings- og sikkerhetstjenestene har likevel betegnet angrep i «det digitale rom» som: «En av de raskest voksende truslene mot privatpersoner, næringsvirksomhet og offentlige institusjoner».

Vi har hatt en bred og nødvendig debatt om bedre beredskap i Norge. Gjørv-kommisjonen understreket «å erkjenne risiko». Det påvirker hvilke tiltak som iverksettes, og hvilken sikkerhet og beredskap samfunnet velger å ha. NSM etterlyste før jul økt prioritering av Cybersikkerhet på strategisk nivå. NSM sier «risikoene øker og blir stadig mer komplekse, samtidig som sikkerhetstiltak ikke blir implementert». Vi har konstatert trusselen, tatt i bruk teknologien, men ikke kommet langt nok med tiltakene.

Regjeringen sier den er klar over utfordringen. Det er for puslete. Regjeringen bør nedsette et digitalt sårbarhetsutvalg, for å få en helhetlig gjennomgang av samfunnets digitale sikkerhetsutfordring. Slik kan vi få et bredt faglig grunnlag for å styrke og samordne beredskapen. Myndigheter med beredskapsansvar må ha bedre «Ctrl». Vår digitale hverdag bør bli tryggere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook