Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Vår felles arv

BARNEHAGELOVEN

har hatt kristen formålsparagraf i snart 30 år. Det er legitimt at Dagbladet er uenig i denne. Det er også naturlig at det faller avisen tungt for brystet at det at det i hele denne tiden har vært politisk flertall for en kristen formålsparagraf i skole og barnehage.

Det er likevel å gå for langt når avisens leder 27. november hevder at undertegnede «ikke aksepterer andre syn enn sitt eget» og «nører opp under motsetninger» når jeg argumenterer for å videreføre formålsparagrafen. Jeg mener lederen avslører at man har misforstått hva som ligger i formålsparagrafen. Avisen skriver: «Vi er i stedet sterke tilhengere av at allmenne rettigheter og tilbud skal virke inkluderende og fremme likeverd og toleranse.» Det hevdes videre at en slik paragraf ikke er «egnet til annet enn å tilrane seg monopolet på universelle grunnverdier som ærlighet, toleranse, rettferdighet og tilgivelse.»

Formålsparagrafen skal ikke tilrane seg noe monopol på noen av disse verdiene. Formålsparagraf skal gi disse viktige verdiene en forankring. Dagbladet omtaler disse som universelle. Det er hevet over enhver tvil at dette er allmenne verdier som er anerkjent av mange mennesker over hele verden, men vi kan daglig lese om regimer og gjerninger som viser at de slett ikke deles av alle. Det er også et historisk faktum at disse verdiene har hatt svært dårlige kår i vår egen verdensdel, og da særlig under den annen verdenskrig.

DEN

kristendemokratiske bevegelsen i Europa vokste frem nettopp med utgangspunkt i disse erfaringene. Mange stilte seg etter andre verdenskrig spørsmålet om hvordan kunne de etablerte politiske ideologiene spille så til de grader fallitt i møte med nazismen, som de gjorde på 30-tallet. Det var slett ikke mangel på gode allmenne verdier. Svaret mange ga var mangelen på forankring for disse verdiene. Det kristne verdigrunnlaget var en naturlig forankring for disse verdiene. Gode verdier er bra for ethvert samfunn. Men uten en forankring lar de seg lettere rive med når de utfordres av skiftende bølger og stormkast.

For også toleransen og menneskeverdet trenger en begrunnelse. Historien viser oss at de verdier vi kan ta for gitt, blir utfordret. Det skjer også i dag. Vi kan nevne nynazismen som et av de tydeligste eksempler på det. Verdier som likeverd og toleranse står sterkere med en dypere begrunnelse i et definert livssyn med en historisk forankring. Derfor er heller ikke kristen verdiforankring i skole og barnehage «i utakt med et moderne flerkulturelt samfunn.» Tvert i mot så er den et ypperlig grunnlag for å bygge toleranse og respekt i flerkulturelle felleskap.

TOLERANSE

er ikke å si at alt er like bra. Toleranse er å ta et standpunkt og respektere at andre står for noe annet. Derfor var det Jon Lilletun fra KrF som ga den første tillatelsen til en muslimsk skole i Norge. Derfor har statsminister Bondevik trukket frem dialog mellom religioner og ulike kulturer som et av de viktigste redskap for fred og kamp mot terror. Jeg oppfatter det positivt at Utdanningsforbundet nå har nyansert sine uttalelser slik at de ikke vil fjerne den kristne formålsparagrafen, selv om de ønsker endret ordlyd. Jeg mener kampen for en fortsatt kristen verdiforankring er av stor betydning og vil fortsette å argumentere sterkt for det. Jeg lever godt med at Dagbladet er uenig. Avisen har imidlertid lagt seg til den uvane å konstruere motiver for sine meningsmotstandere, for så å gå løs på disse, ofte på bekostning av grundig argumentasjon.

Dette er et viktig tema. Jeg har sterke meninger. Dagbladet har sterke ord. Det er fortsatt argumentene som er mest interessante.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media