Var Hamsuns erotiske fantasi om Ylajali grepet ut av luften?

Hamsun som orientalist og sjelevandrer.

DRAGNING MOT ØSTEN: I «Nirvanas bulder» setter Ronald Nystad Rusaanes søkelys på orientalismen i skandinavisk åndsliv, og særlig Knut Hamsuns nyromantiske dragning mot Østens levemåte og livssyn. Her er Hamsun fotografert mens han spaserer i Oslo i 1936. Foto: SCANPIX
DRAGNING MOT ØSTEN: I «Nirvanas bulder» setter Ronald Nystad Rusaanes søkelys på orientalismen i skandinavisk åndsliv, og særlig Knut Hamsuns nyromantiske dragning mot Østens levemåte og livssyn. Her er Hamsun fotografert mens han spaserer i Oslo i 1936. Foto: SCANPIXVis mer

ANMELDELSE: Litteraturviteren Ronald Nystad Rusaanes setter i studien «Nirvanas bulder» søkelys på orientalismen i skandinavisk åndsliv, sentrert om Knut Hamsuns nyromantiske dragning mot Østens levemåte og livssyn — og mystikk.
 
Det er viktig å understreke at Rusaanes' framstillingen av orientalismen har lite til felles med Edward W. Saids omstridte verk fra 1978, der den egentlige orientalisme defineres som imperialisme.

Ronald Nystad Rusaanes bok er, med hans egne ord, ment som et supplement for å vise orientalismens omfang utenfor den klassiske aksen «nord utbytter sør», ikke minst i forhold til litteraturhistorien og dens estetikk.

Ylajali Rusaanes finner viktige orientalske spor i alle større verk av Hamsun. Han begynner med «Sult» og drømmekvinnen Ylajali, «et navn med en glidende nervøs lyd».

Ylajali er den persiske ministeren Happolatis datter, «en prinsesse som hadde tre hundrede slavinder og lå på et leie av gule roser; hun var det skjønneste væsen jeg hadde sett, jeg hadde Gud straffe mig aldri opplevet maken til syn i hele mit liv! (...). Hun var deilig, hun var syndig søt! Øine som råsilke, armer av rav!»

Var dikterens erotiske fantasi grepet ut av luften? Rusaanes setter Ylajali-skikkelsen inn i en interessant kulturhistorisk sammenheng og framhever at orientalismen mot slutten av 1800-tallet var en betydelig kulturell og åndelige bevegelse i Europa.

 I 1889 ble den 8. internasjonale orientalistkongress arrangert med møter i Stockholm og Kristiania, og i årene fram mot første verdenskrig var sentrale skandinaviske kunstnere som Edvard Munch, Harald Solberg, Nikolai Astrup, Vilhelm Krag, Edvard Grieg, August Strindberg, Gustav Fröding og Johannes V. Jensen inspirert av Østens mystikk, religion og kvinner.

Dronningen av Saba Ylajali-motivet kan Hamsun ha hentet fra den svenske maleren Julius Kronbergs sentrale verk «Dronningen av Saba» som ble utstilt i 1888 og vakte stor oppmerksomhet. Maleriet ble anmeldt i Dagbladet av Knut Hamsun under signaturen «Af en norsk Forfatter».

Han uttrykker fascinasjon, men også negativ kritikk — den kan tolkes som at Østens sensualisme og livskraft oppløses av vestlig arroganse og uforstand.

YLAJALI: Ronald Nystad Rusaanes setter Ylajali-skikkelsen fra Hamsuns roman «Sult» inn i en interessant kulturhistorisk sammenheng. Her opptrer Herborg Kråkevik som Ylajali, sammen med skuespiller Håkon Ramstad, i forbindelse med åpningen av Hamsun-året 2009. Foto: ERLEND AAS / SCANPIX
YLAJALI: Ronald Nystad Rusaanes setter Ylajali-skikkelsen fra Hamsuns roman «Sult» inn i en interessant kulturhistorisk sammenheng. Her opptrer Herborg Kråkevik som Ylajali, sammen med skuespiller Håkon Ramstad, i forbindelse med åpningen av Hamsun-året 2009. Foto: ERLEND AAS / SCANPIX Vis mer

Dette synet nedfeller seg til et grunnmotiv i Hamsuns senere betrakting av Orienten, hevder Rusaanes. Det satiriske diktet «Betraktning» fra 1905 er således klar tale:
 
I Orienten er de riktig Skam at mælde fæle /mens vi er noksaa reformerte og katolske sjæle. / De kalder deres Gud for Allah, Bibelen Koran, / En Djævel har de ogsaa nok; men ingen ægte Fan.


I østerled I september 1899 reise Knut Hamsun sammen med hustruen Bergljot gjennom Russland og Kaukasus til Tyrkia. «I Æventyrland. Oplevet og drømt i Kaukasien» utkom fire år seinere og etterlater inntrykket av en tilbakeskuende Hamsun som er indignert over vestlig materialisme, demokrati og sosialisme.
 
Reiseskildringen kan ifølge Rusaanes leses som et dokument over hva Vestens mennesker hadde mistet på veien mot framskrittets alter.
 
Drømmen om Ylajalis armer av rav er nå byttet ut med synet en hyrde i fåreskinnspels: «Han er kanske likeså lykkelig som vi andre, han trænger litt mat, nogen klær og et helgenbillede; men den lillestemmerett i landsbyen er ham kanske ikke det kjæreste i verden (...). I «Prosessen mot Hamsun» fra 1978 mener Thorkild Hansen her å ha funnet formelen til hele Hamsuns forfatterskap: Den store fortellingen om den enkle tilværelse som mister sin mening på det moderne livets bekostning.

Den danske forfatteren Carsten Jensen framholder i boka «Opprør mot tyngdeloven» fra 2002 at muslimene minnet Hamsun om bøndene i barndommens Nordland, som også var skjebnetro og forsto å lide og tåle uten protest.

Men når Hamsun vender tilbake til barndommens rike og kjøper gårdsbruk på Hamarøy, resulterer det snart i en jeremiade over det landlige livets fortredeligheter og tjenestefolkenes urimeligheter.

Nei, han han «skulde ligget under en Palme og været Buddhist», heter det i brev til den danske forlegger Peter Nansen i 1913. Det kanskje mest berømte av alle Hamsuns dikt, «Skjærgaardsø» har strofer om reinkarnasjon:

Var Hamsuns erotiske fantasi om Ylajali grepet ut av luften?

Mit Øie lukkes,
en fjærn Erindring
har lagt mit Hode
ned til min Skulder.
Saa tætner Natten
ind over Øen
og Havet buldrer
Nirvanas Bulder.

Også vandrertrilogien «Under Høststjærnen», «En vander spiller med sordin» og «Den siste Glæde» er preget av kontemplasjon og melankolsk tilbaketrekning fra den støyende verden og tanker om reinkarnasjon:
«Mange år er gåt siden jeg var i en slik fred, kanske tyve eller tredive år, kanske i et tidligere liv.» (...) Også i Hamsuns siste roman, «Ringen sluttet», som Ronald Nystad Rusaanes uventet viser stor oppmerksomhet, påvises sterke innslag av buddhistisk tankegods.

Sandstorm Ronald Nystad Rusaanes, født 1964, er cand.philol. med hovedfag i Hamsuns vandrertrilogi, han har vært knyttet til Hamsunsenteret på Hamarøy og er i dag styreleder for litteraturfestivalen Det Vilde Ord i Bodø.
Rusaanes har utvilsomt studert sitt tema med stor grundighet, og viser sider av Hamsun som tidligere er tillagt mindre vekt. «Nirvanas bulder. Knut Hamsun og Orienten» er utgitt på eget forlag (Samum er et arabisk ord som betegner ørkenvind).
 
Stilen er sterkt preget av litteraturviter-sjargong. Det er vel tilsiktet. Men manus burde ha vært gjennom en ekstra vask.
Noen konkrete opplysinger er feil, som at Hamsun la ut på sin orientalske reise våren 1889 (s. 43). Det sentrale diktet «Skjærgaardsø» er gjengitt i to ulike språkversjoner; det kan skyldes at Gyldendal opp gjennom årene har eksperimentert med mange språklige revisjoner av Hamsuns tekster. Sitatene i denne anmeldelsen bærer også preg av det.

Men det forhindrer ikke at Ronald Nystad Rusaanes forfølger sitt tema med konsekvens og kunnskap.