Var han medlem?

Var Hamsun medlem av NS? Mange synes visst at det er flisespikkeri å diskutere dette.

Ole Kolsrud (Aftenposten 14.9.98) mener spørsmålet er besvart i og med det skjemaet Hamsun fylte ut og sendte inn til partiet i 1942. Dette skjemaet har vært kjent siden rettsoppgjørets dager. Og det er utvilsomt så at det sammen med en lang rekke andre skrifter og uttalelser fra Hamsuns side, dokumenterer at han var eller følte seg som «NS-mann».

Politisk, ideologisk er saken klar nok.

  • Spørsmålet om medlemskapet har imidlertid en annen side. Hamsun sto ikke i 1947- 48 tiltalt for sin politiske hjemmehørighet. Han var stevnet som erstatningsmessig medansvarlig for NS-partiets, altså partiledelsens, landsforræderske virksomhet. Det spørsmålet som da er interessant, er ikke om han var enig med partiet eller følte seg på linje med det, men om han hadde tilsluttet seg det på en slik måte at han måtte regnes som økonomisk medansvarlig med hele sin formue for den skade partiets ledelse voldte under okkupasjonen av Norge.
  • Hva skal til for at tilhengerne av en organisasjon skal regnes som erstatningspliktige for organisasjonsledelsens disposisjoner? Utsagn om at man «regner seg» som medlem kan ikke være nok. Et minimumskrav må være at det foreligger et utvetydig - man kan si: kontraktpreget - forhold mellom medlem og parti, tilkjennegitt for eksempel ved betaling av kontingent og utstedelse av medlemskort. Et slikt medlemskap forelå ikke i Hamsuns tilfelle. Av den grunn fant den juridiske dommeren i herredsretten at Hamsun ikke kunne regnes som partimedlem i landssviklovens forstand.
  • Man kan forstå dommerens standpunkt. Normalt vil ikke medlemmer av en masseorganisasjon eller et parti kunne stilles ansvarlig for hva ledelsen foretar seg. De betingelser som vår straffelov setter for at noe skal regnes som medvirkning til straffbar handling, gjelder jo ikke et vanlig organisasjonsmedlemskap. Selvfølgelig ikke. Å legge straffe- eller erstatningsansvar på det enkelte fagforeningsmedlem for den skade ledelsen eventuelt påfører samfunnet ved å igangsette en ulovlig streik, ville stride mot vår rettsfølelse. Eller sett at kommunistpartiets ledelse hadde konspirert ulovlig med Sovjetunionen i 1948- 50. Ville vi regne det som rimelig at det enkelte medlem ut over landet skulle betale etter evne for å erstatte den skade dette voldte?
  • Vår landssviklovgivning etter 1945 så annerledes på dette. Den forutsatte at hvert enkelt medlem av en organisasjon som inntil 8. april 1940 hadde vært fullt legal, uansett personlig motiv skulle anses økonomisk medansvarlig for ledelsens handlinger. Man kan ha forskjellige meninger om dette straffe- og erstatningsprinsippet. Det var mye diskutert i samtida. Men én ting må være klart: Det er ikke urimelig å kreve et fullt gyldig medlemskap, definert som et gjensidig forhold mellom medlem og organisasjon, for at et slikt ansvar skal opptre.
  • Den juridiske dommeren ble stående alene med dette synet i herredsretten. Og fordi Hamsun anket herredsrettens dom, måtte også Høyesterett ta stilling til gehalten av hans forhold til NS. Selv om et gyldig medlemskap ikke forelå, fant dommerne at Hamsun likevel av forskjellige grunner «må anses for å ha vært» medlem. Blant de grunner førstevoterende regner opp som til sammen jevngodt med medlemskap, er at Hamsun «til stadighet bar NS-merke». Dommerne synes å ha fått eller blitt bestyrket i denne oppfatning av et utklipp av et manipulert fotografi, publisert i pressen etter herredsrettens dom.
  • Herredsretten hadde merket seg Hamsuns egen forklaring, at han gikk med et NS-merke han en gang fikk under krigen. Men herredsrettens formann mente altså ikke at det å bære et merke var bevis for medlemskap. Det tror jeg han gjorde klokt i. Merket Hamsun bar, var nemlig ikke en gyldig medlemsnål i NS. Det var et solkorssymbol uten formell status i partiet, sannsynligvis lagd på privat initiativ i 1930-årene en gang. Det ga for så vidt klar beskjed om Hamsun politiske preferanser. Men det gjorde ham ikke derfor til medlem.
  • Det kan i ettertid ikke være galt å forstå landssviklovens erstatningsbestemmelse på samme måte som herredsrettens formann: For at du skal kunne dømmes til å erstatte din partiledelses lovbrudd, må du som et minstekrav inneha et medlemskap med vanlige plikter og rettigheter, som gjør deg medansvarlig med partiet på en formelt gyldig måte. Det var jo ikke forargelige meninger eller skadelige uttalelser landssvikloven på dette punkt ila ansvar for. Hamsun sto ikke tiltalt for sitt politiske syn, men for sine politiske handlinger gjennom medvirkning. Og medvirkning kanaliseres nå en gang i politiske partier gjennom medlemskap.