«Da jeg ble kastet ut av samlivet, var jeg helt uforberedt. Jeg tror ikke jeg hadde googlet på skilsmisse én eneste gang. Jeg visste ingenting. Jeg ønsket at det hadde fantes en bok: «Skilsmisse steg for steg for dem som ikke har planlagt den». Jeg måtte skrive den selv.»

Det fastslår finske Sanna Sarromaa. Hun er historielektor, sosiolog med doktorgrad om kjønnsforskning, forfatter og det en må kalle en frisk samfunnsdebattant. Hun har ertet på seg mange med sin kritikk av latskap i arbeidslivet, norsk middelmådighetskultur og lavt lærepress i norsk skole.

Nå har hun skrevet en guide til å overleve en skilsmisse. I tillegg til hennes egen historie, er boka bygget på intervjuer med 40 skilte kvinner og menn. Hun har snakket med jurister, terapeuter og psykologer. Hun viser til forskning, statistikk, historikk og litteratur. Blant annet mener hun at Monica Isakstuens «Vær snill mot dyrene» burde være obligatorisk skilsmissepensum.

Skilsmisseskam

Sarromaa kaller seg selv en skilsmisseoverlever, og er bemerkelsesverdig åpen når det gjelder sin egen skilsmisse. Til tider kanskje for åpen. Her kunne forlaget med fordel dempet henne litt, for boka hadde ikke blitt dårligere av denn grunn. Det er en brutal historie. Hun skriver at en iskald januarkveld kom ektemannen hjem, la hendene på skuldrene hennes, sa han var glad i henne, men hadde bestemt seg for å skilles. Dagen etter kom hans advokat med en samværsavtale.