Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Thor Heyerdahl

Var Heyerdahl rasist?

Gjennom hele sitt forskerliv arbeidet Thor Heyerdahl med en teori om et lyshudet folk som var kilden til all høykultur. Sett med dagens øyne er teorien langt fra uproblematisk. Var Heyerdahl rasist, eller var han bare barn av en tid da ideen om menneskeraser gjennomsyret vitenskapen?

Thor Heyerdahl på sin flåte "Kon Tiki" under krysningen av Stillehavet. Foto: Universal History Archive/NTB Scanpix
Thor Heyerdahl på sin flåte "Kon Tiki" under krysningen av Stillehavet. Foto: Universal History Archive/NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Jeg startet arbeidet med å analysere Thor Heyerdahls teoriverden i 2013. Fram til da hadde jeg først og fremst sett på ham som en fascinerende eventyrer. Heyerdahl var visjonær. Han satte i gang storstilte prosjekter og hadde en fantastisk gjennomføringsevne. Han hadde også en god evne til å stille spørsmål som rokket ved den etablerte vitenskapen.

Fra før hadde jeg lest flere av Heyerdahls bøker og var klar over at han jobbet med migrasjonsteorier, men jeg hadde ikke forstått at det fantes en overordnet teori som knyttet ekspedisjonene og utgravingene hans sammen. I bøkene American Indians in the Pacific (1952) og Early Man and the Ocean (1979) skrev Heyerdahl utfyllende om denne teorien. Teorien handler om en gruppe med mystiske hvite, skjeggete sjøfarere. Det eneste folket som var avanserte nok til å skape høykultur. Heyerdahl mente at de var grunnleggerne av sivilisasjonens vugge.

I min bok, Thor Heyerdahl og jakten på Atlantis, som ble utgitt i høst, har jeg gått grundig inn i Heyerdahls teoriverden. Konklusjonen er at en av de røde trådene i forskningen hans var pseudovitenskap. Jeg er ikke den første som har kommet frem til at flere av Heyerdahls hypoteser ikke holder mål fra et vitenskapelig standpunkt. Til tross for statusen som folkehelt var Heyerdahl gjennom hele karrieren en kontroversiell forsker. Internasjonalt ble han kritisert for hypotesene om migrasjon over Atlanterhavet og Stillehavet. I Norge møtte han sterk motstand etter utgivelsene av bøkene Ingen grenser (1999) og Jakten på Odin (2001) og ble beskyldt for å bedrive pseudovitenskap.

Det meste av Heyerdahls forskning kan tolkes i lys av to eksisterende teorier. Den første er euhemerismen. Euhemerisme, etter den greske filosofen Evhemeros, er en teori om at guder en gang var mennesker av kjøtt og blod som ble guddommeliggjort etter sin død. Det finnes flere eksempler på euhemerisme i Heyerdahls forskning. Han mente blant annet at den norrøne guden Odin hadde vært en virkelig høvding fra Svartehavet som utvandret til Skandinavia og at inkaguden Kon-Tiki var en prestekonge som ledet sitt folk fra Sør-Amerika til Polynesia.

Den andre teorien er hyperdiffusjonisme. Hyperdiffusjonismen går ut på at høykulturelle trekk som pyramidebygging og mumifisering ikke kunne ha oppstått i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre, men måtte ha ett felles opphav. Mannen som populariserte teorien, en australsk-britisk anatom ved navn Grafton Elliot Smith, mente at all høykultur kunne spores tilbake til Egypt. I Heyerdahls hyperdiffusjonisme er opphavsstedet til kulturbærerne ukjent, men også han mente at samtlige av de eldste sivilisasjonene (Egypt, Sumer og Indus-sivilisasjonen) hadde blitt grunnlagt samtidig av ett folk.

Heyerdahl mente altså at det var et lyshudet, ikke-europeisk folk som hadde grunnlagt alle avanserte sivilisasjoner. Det finnes elementer av rasisme i Heyerdahls teori, men det er ikke dermed sagt at han hadde onde hensikter med forskningen sin. Rasismen er indirekte: Når Heyerdahl påstod at lyshudete kulturbærere har stått bak all høykultur er ikke dette i seg selv rasistisk. Rasismen i teorien ligger derimot i det faktum at Heyerdahl fratok de innfødte, være det seg i Polynesia eller Sør-Amerika, æren for å ha skapt sin egen kultur.

Om polynesierne var dyktige sjøfarere, var dette fordi de hadde arvet tradisjonen fra hvite, skjeggete kulturbærere. Om de innfødte i Sør-Amerika bygget imponerende monumenter, måtte dette være noe de hadde lært av sine lyshudete læremestre en gang i fortiden.

Det finnes imidlertid ingenting som tyder på at Thor Heyerdahl var rasist som person. Han var bevisst på å bruke et mannskap med stort etnisk mangfold på ekspedisjonene sine og skrev flere ganger at det ikke fantes noen forbindelse mellom hudfarge og intelligens. Samtidig fortsatte Heyerdahl å forfekte teorien om de hvite kulturbærere frem til sin død.

Når jeg forteller om denne siden av Thor Heyerdahl møter jeg spesielt to typer reaksjoner. Den ene er påstanden om at det var helt vanlig med raseladede teorier før. Svaret på det er at rasetenking var vanligere på 1930-tallet, da Heyerdahl startet sin vitenskapelige karriere. Men, siden den gang har dette tankegodset blitt forkastet, og lenge før Heyerdahls død i 2002 ble det regnet som foreldet av andre forskere. Likevel tviholdt Heyerdahl på teorien sin.

Den andre reaksjonen jeg blir møtt med antyder at jeg har et ønske om å rive ned en norsk helt. Det er ikke riktig. Heyerdahl var som nevnt en fantastisk eventyrer, gjorde spektakulære arkeologiske funn og har en enestående plass i norsk historie for sine prestasjoner. Men vi bør vite om ideene som lå bak virksomheten hans. Heyerdahl ville jo selv først og fremst være forsker.

Til slutt vil jeg si: Mennesker er komplekse vesener. Det gjelder også våre helter. Det er fullt mulig å like noen sider av deres virke og samtidig kritisere andre sider. Thor Heyerdahls enorme pågangsmot og stahet gjorde ham til en fantastisk eventyrer, men det gjorde ham også til en ukritisk og urokkelig forsker.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 11.01.2013 Jo Anne Van Tilburg er professor i arkeologi ved University of California og var venn med Thor Heyerdahl gjennom nesten 20 år. Hun er bekymret for sin avdøde venns ettermæle nå som filmen Kon-Tiki skal vises verden over. Video: Scanpix Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media