BOHEM:  Skuespiller Sossen Krohg omtales som en bohemdronning. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Magasinet.
BOHEM: Skuespiller Sossen Krohg omtales som en bohemdronning. Foto: Agnete Brun / Dagbladet Magasinet.Vis mer

- Var ikke redd for å dø

Skuespiller Sossen Krohg døde fredag, 92 år gammel. Nå blir hun hedret av sine tidligere kolleger, venner og beundrere.

(Dagbladet): «Kvinner som Sossen Krohg har gått ut av produksjon. De finnes ikke lenger. Hun var en nattens dronning for alle dem som gikk til felts mot konvensjoner og innlært småborgerlighet», skriver forfatter Hugo Lauritz Jenssen i boka Sossen Bohemdronningen.

Og i går døde denne nattens dronning, 92 år gammel. Men redd for å dø, det var hun ikke.

Ikke liv etter døden - Noen dager før hun døde sa hun selv at hun nærmet seg slutten. Jeg spurte om hun var redd for døden, men det var hun ikke, sier forteller sønnen Frode Krohg.

- Hun var veldig bevisst på at hun ikke trodde på noe liv etter døden, og nøt livet helt til det siste. Hun ville ha mye kontakt med oss, og i den siste tiden var vi ekstra mye hos henne, sier Krogh og fortsetter:

- Hun levde det livet hun ønsket å leve, og var alltid omsorgsfull og hadde aldri noe vondt å si om andre. Hun var vennlig og snill mot alle.

Sossen Krohg omtales gjerne som en av Norges største kulturpersonligheter. Hun begynte sin karriere ved Det Norske Teatret i 1946. I 1953 skapte hun leven da hun spilte naken på scenen i Folketeateret og i 1966 var hun med på oppstarten av legendariske Club 7.

Og det er bare noe.

Hun har spilt Anitra i «Peer Gynt» og Irma i «Den gale fra Chaillot». Hun har hatt roller i flere norske filmer.

- Uredd og morsom  - Hun var en flott dame, full av fantasi. Hun var levende i livet og morsom, med et stort pågangsmot og livsglede, sier Toralv Maurstad, som spilte sammen med Krogh i TV 2-serien Hotel Cæsar.

Maurstad beskriver henne som uredd og morsom.

- Det var en glede å være sammen med henne. Hun var glimrende i rollen og original i sin tankegang, sier han.

Skuespilleren var gift to ganger. Først med Thorleif Schjelderup mellom 1940 og 1944, og seinere kunstneren Guy Krohg, som var barnebarn av maleren Christian Krohg og sønn av maleren Per Krohg. Han døde i 2002.

Selv om de to var godt gift i mange år, fantes det andre kvinner i ektemannens liv.

- Han hadde to elskerinner her hjemme. Da jeg oppdaget det ble jeg sint, fryktelig sint. Fy faen!, fortalte Sossen selv i et intervju med Dagbladet Magasinet i 2013.

- Du hadde også dine på si?

GIFT:  Sossen Krohg og Guy Krohg var gift fra 1949 til hans død i 2002. Foto: Dagbaldet
GIFT: Sossen Krohg og Guy Krohg var gift fra 1949 til hans død i 2002. Foto: Dagbaldet Vis mer

- Å, ja! Jeg hadde også mine på si. Så det var nok litt urettferdig, det der.

- Hadde du mange elskere?

- Ja. I en periode syntes vi at kjærligheten var så viktig at vi bare skulle være glade for at vi kunne hengi oss til den. Det var i den perioden med fri kjærlighet og alt det der, vet du.

Ellevill med borgerlig dannelse «Sossen passet som hånd i hanske. Hun var en bohem som tilfeldigvis var født for seint. Det var som om denne alliansen av kunst og frisinn var forutbestemt da Sossen og Guy møtte hverandre. (...) Sossen og Guys lange og inderlige forhold til hverandre bar i seg et ekko av Oda og Christian Krohgs samliv», skriver Hugo Lauritz Jenssen i biografien.

Selv beskriver Jenssen henne som en ellevill dame med borgerlig dannelse.

- Jeg vil huske henne som et fyrverkeri av dannelse og fullstendig galskap. Helt forbløffende, sier Jenssen og fortsetter:

- Hun snakket helt åpent om sine bravader ute i det sanselige. Hun var feminist, før feminismen. Ikke i kraft av ideologiske ståsteder, men i kraft av hennes radikale livsførsel, sier han.

- Nå blir det stillere Tidligere kulturminister og artist, Åse Kleveland kjente ikke Krohg personlig, men vil huske henne som en svært modig dame.

- For meg var hun et fenomen i tiden som gjorde en fantastisk innsats for kulturlivet. Jeg kan ikke skryte på meg noe nært vennskap, men jeg er og var en stor beundrer av henne. Hun var unik, sier Kleveland og fortsetter:

- Sossen var elegant og så vakker at folk snudde seg etter henne på gata. Hun lo høyt og var ikke redd for å ta plass. Jeg beundret henne enormt. Hun vil alltid være inspirerende og imponerende. Men nå er Sossen borte og alt blir litt stillere.