OM SEX OG BERØMMELSE: - Noen ganger føler jeg det som om armene og bena mine har blitt kuttet av, sier Kristen Stewart om berømmelse. I Cannes spiller hun i "Personal Shopper", som også har norske Anders Danielsen Lie på rollelisten. Foto: Genin Hahn Marechal / Scanpix.
OM SEX OG BERØMMELSE: - Noen ganger føler jeg det som om armene og bena mine har blitt kuttet av, sier Kristen Stewart om berømmelse. I Cannes spiller hun i "Personal Shopper", som også har norske Anders Danielsen Lie på rollelisten. Foto: Genin Hahn Marechal / Scanpix.Vis mer

Var ikke redd for å kle seg naken

Kristen Stewart (26) om nakenhet, spøkelser, og filmen som splitter Cannes.

CANNES (Dagbladet): Rollen i Cannes-filmen «Personal Shopper» krevde av hovedrolleinnehaver Kristen Stewart at hun kledde seg naken og spilte inn en onaniscene. Men når Dagbladet spør, bedyrer Stewart at hun aldri i tvil om å gå så langt for rollen.

- Det er en film om en enorm identitetskrise, og jeg bare henga meg til det, sier Stewart.
- Jeg ville være den mest tankeløse, tilstedeværende, nakne versjonen av meg selv. Jeg var ikke redd for det.

«Personal Shopper», som også har norske Anders Danielsen Lie på rollelisten, har vært en av de mest splittende filmene så langt under filmfestivalen i Cannes. Mange i publikum buet etter den første visningen, mens den har fått overstrømmende kritikker i flere aviser. Stewart spiller en personlig motekjøper for en bortskjemt berømthet som også sørger over den døde tvillingbroren sin, og prøver å komme i kontakt med ånden hans.

Les Dagbladets anmeldelse av «Personal Shopper» her.

- Som om armer og ben er kuttet av
- Hun er så handicappet, og sitter fast i en hodestyrt tilstand, sier Stewart.
- Hun overanalyserer, og klarer ikke å være fysisk med et annet menneske. Og så går hun frem og tilbake mellom dét, og med å være nærværende og dyrelignende. Det kuleste ved å være skuespiller er å bli sjokkert av en følelse, og noen fanger det. Den eneste måten å få til noe sånt på, er å være naken.

Filmen tar også for seg en type kjendisstatus, der daglige oppgaver er så vanskelige at de må settes ut til assistenter. Stewart, som ble verdensberømt etter at hun spilte i «Twilight»-filmene, vet hvordan det er.

- Man kan ikke gå på butikken. jeg mener, man kan, men det er ikke verd det. Iblant føler jeg det som om armene og bena mine har blitt kuttet av. Det er ikke nødvendigvis en dårlig følelse, bare surrealistisk.
 
Å leve i fantasien
Regissør Olivier Assayas hyret også Kristen Stewart til «Sils Maria», som hadde premiere i Cannes for to år siden og som innbrakte skuespilleren den prestisjetunge franske César-prisen. I årets film er han ute etter å utforske hva som skjer i hodet på den sørgende hovedpersonen. 

- Jeg prøver å sette virkeligheten vi lever i sammen med fantasien, sier Assayas.
- Vi lever på begge sider av det speilet. Vi gjør jobben vår, men så har vi fantasien, vi har minnene om menneskene vi har mistet, en ensomhet som er veldig bebodd.

Det var for å fortelle en slik historie han ble opptatt av spøkelser som tema.

- Jeg tror vi bruker ordet spøkelser for å uttrykke så mangt. Vi lever praktiske liv. Men så har vi et dypere og mer privat liv, som kanskje er sannere, og som henger sammen med fortiden, med de vi var glad i som ikke er med oss mer. De som er døde, fortsetter å være hos oss. Men i vår tid er det en tanke folk avviser.

Redd for spøkelser
Stewart selv har ikke bestemt seg for om hun tror på spøkelser.

- Jeg vet virkelig ikke. Men jeg er følsom overfor energier. Jeg tror virkelig jeg er drevet av noe jeg ikke kan definere, noe jeg ikke helt kan ta ansvar for. Det gir meg en følelse av ikke å være alene. Det er en tvetydighet jeg liker å falle inn i, en følelse jeg ikke kan tenke på i mer enn to sekunder, for da er det forkrøblende. Jeg liker å leve i den gråsonen. Tror jeg på spøkelser? Ja, det gjør jeg vel kanskje.

I alle fall gjorde hun det før.

- Da jeg var liten, var det spøkelser jeg var mest redd for. Jeg satt oppe, våken, midt på natten, og spurte: Er det noen her?

Som voksen er det noe annet sm skremmer henne mer.

- Det skremmende med selve livet er jo at du ikke kan komme deg vekk fra det. Du kan ikke komme deg vekk fra her og nå. Det kan være skummelt. 

Olivier Assayas prøver å være lakonisk overfor det at filmen ble møtt med buing.

- Det som er spennende ved Cannes, er at ingen har sett filmen din når du kommer hit - og så går det en dag, og så har folk fra hele verden sett den. Det er et intenst, emosjonelt øyeblikk, som en fødsel. Og så har publikum forventninger og så er kanskje filmen noe annet. Når du kommer til Cannes, må du være forberedt på alt.